Mandag 26. oktober ga mange av oss et «flashback» tilbake til 12. mars. Det er alvor på ny og samfunnet krever at vi alle tar ekstra ansvar i ukene som står foran oss. Hovedbudskapet til Bent og Erna er «hold avstand og begrens antall personer du er i fysisk kontakt med i løpet av en uke». Klarer vi det, er sjansene gode for at vi på ny får kontroll på smittespredningen. Er vi flinke og har hellet med oss, kan vi kanskje feire jul sammen med de vi er glade i også i år.

Som studenter ved USN har både vi og forelesere de siste månedene blitt gode på læring i mindre grupper eller via Zoom. Overraskelsen var derfor stor da vi tirsdagen etter pressekonferansen, til tross for kritiske forespørsler fra studentene, ble bedt om å møte fysisk 31 studenter i et klasserom for undervisning. Bekymringen for høy smitterisiko desto større. Med strenge fraværsregler har man lite annet valg enn å møte opp, sprite hender, på med munnbind, holde avstand og håpe på det beste.

Smitten i vårt distrikt er på sitt høyeste gjennom pandemien. Idrettsaktiviteter er stengt ned i Larvik, Drammen omtales som episenter og lokalt oppleves risikoen på sitt høyeste siden vi for alvor ble kjent med korona 12. mars.

Uken etter pressekonferansen, hvor vi for alvor innså alvoret på nytt, var det oppsatt praksisundervisning for studentene ved studie for barnehagelærer ved USN. Det vil si at vi, 34 studenter reiser ut i 14 ulike barnehager for å tilegne oss praktisk kunnskap om yrket som barnehagelærer, før vi igjen møtes påfølgende uke i klasserommet på USN. Med et snitt på 100 barn og ansatte pr. barnehage skulle det tilsi ca. 3.400 nærkontakter i løpet av den kommende uken.

Normalt sett er praksisundervisningen semesterets høydepunkt. Det er vår anledning til å prøve ut teori i praksis, et spennende og lærerikt avbrekk fra studiehverdagen.

Gitt situasjonen anså vi likevel raskt at det denne gangen ville være uansvarlig å gjennomføre praksisundervisning. Vi tok derfor kontakt med praksiskontoret allerede tirsdag morgen for å avklare situasjonen og bli enige om alternative løsninger, til å sende 34 studenter ut i 14 barnehager, hvor fler av de samtidig er preget av smitte og karantene.

Tilbakemeldingen vi fikk var strengt tatt overraskende. «Kravet om 100 praksisdager gjennom studiet er ufravikelig, og dere må derfor måte opp som planlagt i angitt barnehage neste uke».

Som tillitsvalgt for klassen fikk jeg en lang rekke bekymringsmeldinger gjennom uken, i forhold til gjennomføring av neste ukes praksis. Flere var sterkt bekymret for egen helse, helsen til familiemedlemmer og generelt bekymret for å øke smitterisikoen i samfunnet.

Til tross for diverse forsøk på å finne ordninger som tok hensyn til smittevernet på en forsvarlig måte, som for eksempel ved at praksisstudentene som allerede arbeider deltid i en skole eller barnehage, kunne gjennomføre denne praksisuken ved egen arbeidsplass, møtte vi aldri noen forståelse fra praksiskontoret.

Praksisen skulle gjennomføres som planlagt, det var kun i sosiale sammenhenger man måtte ta hensyn til de ekstraordinære tiltakene som ble kommunisert av Bent og Erna på mandag.

Så beklager Bent og Erna! Vi skulle gjerne sagt at vi har bidratt med vårt, for at dere og resten av det norske folk skal få feire jul sammen med nære og kjære. Dessverre, var det en studieplan som ikke kunne vike