Vi trenger noen voksne her, noen som tør å dra ut støpselet fra stikkontakten: Velkommen til avdigitaliseringsdugnaden.

Jeg fikk en vekker da jeg i 2019 var medlem av driftsstyret på en barneskole i Oslo: Rektor ville omdisponere midler i budsjettet, det lå nemlig an til mindre kostnader enn ventet. Og hva ville hun ha? Nettbrett til også de minste barna på skolen, de i første klasse.

Det var ikke lenger noen tvil. Jeg hadde gått ut på dato, blitt gammel. For jeg tenkte tilbake på min egen skoletid, da vi skrev linje etter linje med totall og firetall, lærte gangetabellen – og kalkulator, det var noe vi ikke fikk bruke før det nærmet seg gymn ... videregående. Mantraet var at det grunnleggende måtte sitte før hjelpemidlene kunne tas i bruk. Nesten som karatekid, wax-on-wax-off. Derfor kunne jeg ikke dy meg, og stilte spørsmålet:

– Blir det bedre læring av å bruke nettbrett?

– Det gir økt digital kompetanse.

– På hvilken måte da?

– Barna lærer å bruke digitale verktøy til å løse oppgaver.

– Men blir de flinkere til å regne, til å lese, til å forstå?

– Det er veldig vanlig å bruke nettbrett nå, på denne skolen henger vi litt etter, var svaret fra rektor.

Så jeg ville ikke ha noe av den budsjettomdisponeringen. Til nær unison hoderisting fra både høyre og venstre.

Vil skjermen virkelig hjelpe på barnas digitale ferdigheter? Boka Flash Boys handler blant annet om hvordan de hvasseste programmererne På Wall Street lager aksjehandelskoder som skaper milliardresultater for investorene. Her snakker ikke de som programmerer avanserte koder engelsk i lunsjpausene, de snakker russisk: De lærte å programmere på papir, måtte tenkte først, og de fikk begrenset tid til å teste programsnuttene sine på en datamaskin etterpå. Da var det om å gjøre å ha tenkt riktig, ellers måtte de begynne helt på nytt. Metoden med å programmere på papir ga disiplin, og utfordret programmerere til å kode så kort og effektivt som mulig. Argumentet om at et nettbrett, eller ubegrenset tilgang på en datamaskin, skal gi gode digitale ferdigheter, er ikke riktig.

Men noe blir sikkert bedre. Får vi håpe. Kanskje blir barna bedre til å konsentrere seg? Det er ikke så mye som tyder på det, heller. En studie i Libanon sammenlignet relativt like elevgrupper, hvor den ene har tilgang på tradisjonelle læremidler, og den andre nettbrett. Konklusjonen fra studien er nedslående: Resultatene viste at nettbrettlæring i signifikant grad var knyttet til dårligere hukommelse, konsentrasjon, reaksjonsevne, regne- og skriveferdigheter – sammenlignet med gruppen som benyttet tradisjonelle lærebøker.

Det er vanskelig å forstå hvordan skolene kunne bli en arena for et storskalaeksperiment uten noe klart mål, eller uten noen plan for øvrig. Like digitale muligheter er et billig argument. I USA er de beste privatskolene skeptiske til nettbrett og bruk av digitale læringsverktøy, slike benyttes kun i visse fag. Forskning fra USA viser også at barn fra ressurssterke hjem har mindre skjermtid, og at de oppnår bedre resultater på skolen. Det er ikke mangel på utstyr som er problemet, men hvordan det blir brukt (her kunne vi legge til: sa brura, det hadde blitt skikkelig festlig).

Har alle på lærerværelset, kommunestyret, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet sovnet?

Jeg tror ikke det, men det er klart at det er vanskelig å stå imot digitaliseringstsunamien. Et blankt, lysende nettbrett ser mer innbydende ut enn en krøllete lærebok med blasse farger. Vi lever jo tross alt i 2022. Men tok de virkelig feil i alle årene mellom 1455 og 2019? Var ikke bøker den beste måten å lære på likevel?

Spørsmålet er: Hva har dette med Larvik å gjøre? Svaret er å finne i kampanjen fra tidlig 2000-tall: Look to Larvik. Kanskje kan den digitale vekkelsen som har hjemsøkt vårt land møte sitt nådestøt akkurat her, ute mot havet? Vi bør koste på oss å tenke annerledes, og ta et valg:

Hva om Larvik kommune gjeninnfører lærebøker og avskaffer nettbrett og digitale verktøy, i alle fag, opp til og med femte klasse? Det gjør nok litt vondt i starten, men tenk på alle positive ringvirkninger: Sannsynligvis vil tilflyttingen øke, barnefamilier som vil ha de unge lovende bort fra det digitale dopet vil komme strømmende. Vær så god, kjære lokalpolitikere, her er det penger å spare og tjene, og mange tusen barn vil få en bedre skolegang – hvem drar nettbrett-støpselet ut av kontakten først?