Dette er egentlig en slik «en-gang-i-livet»-mulighet. Nå krysser jeg fingrene for at våre fremste folkevalgte og andre ansvarlige redder et prosjekt som kan løfte hele vår region. Og folkehelsen i samme slengen. Det er sjelden jeg har sett noe ligge bedre til rette for akkurat det.

Det er også noe av det mest gledelige jeg har registrert i Grenland gjennom lang tid nå.

Jeg snakker om arbeidet for å gjøre den gamle jernbanetraseen mellom Porsgrunn og Larvik om til en gang og sykkelsti.

Og ikke bare det: Her skal det være muligheter for barnevogner og rullestoler, for elsykler og joggere, for ruslere og folk som vil trene til maraton – i naturskjønne omgivelser.

Noe av det mest skuffende er at det, på langt nær, er bevilget tilstrekkelig med penger for å omgjøre det nedlagte jernbanesporet til gang og sykkelsti selv om prosjektet er aldeles prima.

Som alle togreisende kan huske, så gikk de gamle jernbanesporene gjennom et spesielt flott landskap. Det er ikke så mange steder her østpå som har noe som ligner områdene fra Porsgrunn, Eidanger via Kjose til Farriseidet og Larvik.

Men det står på penger.

For et par uker siden kom tilbudet fra Bane NOR til kommunene Porsgrunn og Larvik. Man kunne overta den nedlagte jernbanestrekningen, med alt av forpliktelser og ansvar og få 10 millioner.

Slik vil Bane NOR kjøpe seg ut av det ansvaret de ellers vil ha.

Man har frist ut juni 2021 på å svare på dette.

Det kan hende det høres ut som et sjenerøst tilbud, men dessverre så er det ikke så enkelt. For 10 millioner er svært langt unna å dekke opp behovet for å sikre og bruke strekningen på en god måte.

Det er gjort utredninger som viser at å ferdigstille denne spektakulære turveien vil koste rundt 60 millioner. Riktignok har direktoratet også bydd på å bidra med litt penger men fortsatt vil man være rundt 45 millioner i minus.

Det er en ressursgruppe om jobber intenst med saken nå. Gjengen i «Fra togspor til turvei» har slett ikke tenkt å gi seg.

De er også aktive på Facebook. «Fra togspor til turvei» har nå 7000 følgere.

Jeg er en av dem som følger arbeidet med iver og entusiasme.

Sjelden, om noen gang, kan man få så mye for så lite. Å opparbeide et tilsvarende tilbud som man kan få her, fra grunnen av, ville kostet mangfoldige ganger mer.

Nå er skinnene fra Farriseidet til Porsgrunn, der det gamle togsporet gikk, fjernet. Man har lagt et underlag med grov stein. Så alt forarbeidet ligger til rette for et tilbud for befolkningen i både Telemark og Vestfold, som er unikt. Men det gjenstår altså både sikringsarbeid og ferdigstillelse, for å få dette i boks.

I gruppen med entusiaster jobber Dag Thorstensen, Merethe Solstad fra Porsgrunn, Morten Myrsve og Tore Fjeldskår.

Historisk sett var det mange grunner til at toget gikk slik det gjorde, før vi fikk en ny og effektiv trasé.

Den gamle traseen som de fleste husker, var en lidelse, om man ville fort hjem til Grenland. «The long and Winding Road» skal ha blitt som den ble på grunn av næringsinteresser og folk i framskutte posisjoner som ville ha toget innom virksomheten sin.

I dag hadde det antakelig blitt kalt korrupsjon.

Derfor tok noe som burde tatt 10–12 minutter, ulidelige 35 minutter. Da den nye banen ble påbegynt i 2012 skulle den redusere avstanden fra 35 km til 23.5 km. Og tiden fra 34 minutter til 12 minutter.

På den nye er det sju tunneler, til sammen 15,3 kilometer lang og 10 broer som til sammen er 1500 meter.

Fram til nyåpningen var det meste i samme trasé som tilbake nesten 140 år. Larvik-Skien ble åpnet 23. november 1882 og reisetiden Skien-Oslo var lengre i 2010 enn i 1973.

Men all sendrektighet og forsinkelsene gjennom mer enn 100 år kan nå snus til det motsatte, til noe bra.

Om man bare kan utnytte jernbanesporene på en god måte.

For da man fikk Eidangertunellen i boks og det gamle strekket ble nedlagt, ble tog fra Grenland til Oslo igjen konkurransedyktige. Bra for oss alle og bra for miljøet.

Og vi fikk til alt overmål muligheten til å lage en flott strekning der E18 vanligvis har lagt en demper på syklister og gående.

Nå har vi muligheten og den må vi for alt i verden, i alle fall 45 millioner, ikke la gå fra oss.

Så både direktoratet, Bane NOR og fylket, det nye sammenslåtte Vestfold og Telemark, må kjenne sin besøkelsestid.

Og i tillegg bør både Skien, Sandefjord og Siljan, de tre S’ene, se om ikke også de kan bidra til noe som vil tjene både folk og folkehelse i hele vår region.

Noen ganger dukker det opp en mulighet som kan virke dyr, men som det er vesentlig større kostnader ved å si nei til enn å si ja.

Dette er en slik mulighet.