Gå til sidens hovedinnhold

En utenkelig tanke?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har alle våre verdensbilder. Vi som har vokst opp i Norge har mange felles biter i våre verdensbilder, men også noen forskjellige.

Kari Bremnes synger i refrenget: «alle veit jo det», og i versene om alt det alle veit, men som ikke er så sikkert likevel, og kanskje til og med er helt feil.

Henrik Ibsen skriver om Den kompakte majoritet og om Livsløgnen – mektige krefter og misoppfatninger. «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme». Men Den kompakte majoritet bygger jo på «det alle veit», og som er en del av det Ibsen kaller Livsløgnen.

Pierre Bourdieu snakker om habitus. Det vi tar for gitt, har «fått inn med morsmelka», alle har lært på skolen eller i radio og TV (felles i alle fall så lenge vi bare hadde NRK). Kulturbetinget verdensbilde og personlighet inkludert verdisyn (og da snakker jeg ikke bare om økonomiske verdier).

Lenge trodde vi at jorda var flat (noen tror det visst fremdeles), senere at sola går rundt jorda (det er jo opplagt hvis vi bare ser ut av vinduet en skyfri dag). Folk ble til og med brent på bål hvis de påsto noe som var i strid med det som var «opplest og vedtatt».

Men heldigvis lot ikke alle seg kneble av Den kompakte majoritet. Vitenskapen har gjort det mulig for oss å forstå stadig mer av verden omkring oss – og vi har tatt ny kunnskap i bruk, stort sett til nytte og glede. Noen har tenkt «den utenkelige tanken» som strider mot det «alle veit». La oss håpe at noen fortsetter med det!

Tenkning innenfor vårt verdensbilde er enkelt og greit – vanetenkning faller oss lett. Hvis noe strider mot dette verdensbildet blir det straks vanskeligere. Hva skal for eksempel inngå i en beredskapsplan? – som regel lager vi beredskapsplaner for å møte den katastrofen vi nettopp har opplevd.

Men hva med det utenkelige? – som kanskje nettopp er den neste katastrofen vi bør ha beredskapsplaner for? – eller sørger for at katastrofen ikke inntreffer?

Det er som med livsløgnen til Ibsen: Det er vanskelig å tenke seg noe annet enn det som inngår i vårt verdensbilde! Derfor er det utfordrende å diskutere noe som ligger utenfor og rokker ved vårt verdensbilde. Det er ubehagelig, til og med smertefullt, så det forsøker vi å unngå! Hvis noen utfordrer vårt verdensbilde på vesentlige punkter, utløser det først smerte, så aggresjon. Det er helt menneskelig, og derfor forståelig.

Siden det å utfordre verdensbildet fort fører til smerte, er det noe en ikke bør gjøre i utrengsmål. Det bringer oss ut av vanetenkningens komfortsone. Men noen ganger er det nødvendig for å bringe verden videre. Det har vitenskapen gjort rett som det er bakover i vår historie – og det har brakt menneskeheten framover.

FNs klimapanel og Naturpanel utfordrer vårt «gamle» verdensbilde på flere områder. Verdens ressurser er ikke uendelige. Vi passerte verdens bæreevne en gang på 1980-tallet. Siden har overforbruket bare vokst. Verden passere sin overforbruksdag en gang i juli hvert år. Norge sin tidlig i april. Hvis alle skulle leve og forbruke som en «gjennomsnittsnordmann», ville vi trenge 3–4 planeter.

For ordens skyld: Dette er ikke noe jeg «finner på» eller tror jeg «vet bedre enn andre». Den som tviler, bør gå til kildene og sjekke! NRK P2 har mange programmer om disse temaene. Det kan jo være et enkelt sted å begynne.

Samtidig er det kanskje lurt å sjekke hva Det internasjonale energibyrået (IEA) sier om oljeutvinning framover mot 2050: Vi kan ikke fortsette å åpne oljefelter som ikke allerede er åpnet, eller lete etter ny olje (gi ut nye letelisenser) hvis vi skal ha den minste sjanse til å nå målene i Parisavtalen om 1,5-2 graders temperaturstigning.

Hvis vi likevel gjør det, er det svært risikofylte investeringer som med stor sannsynlighet er tapsbringende for oss og våre etterkommere.

På denne bakgrunnen ser det jo ut som om det er Den kompakte majoritet, bl.a. kommunestyreflertallet, som «tror de vet bedre» enn mange andre, inkludert en nesten enstemmig naturvitenskap, nå også ledende økonomer i IEA?

Dette bør ikke være spørsmål om politisk makt og prestisje! Ideologi eller religiøs tro på marked og teknologiutvikling er et mye dårligere grunnlag enn vitenskapelig kunnskap.

Vi har for lengst overoppfylt våre reelle materielle behov. Likevel beundrer vi dem som har et prangende overforbruk. «Vis meg hva du konsumerer og jeg skal si deg hvem du er». Prangende forbruk gir respekt og symbolsk makt.

Når jeg tar opp sammenhengen mellom overforbruk og klima- og miljøutfordringene våre blir det dørgende stille blant både politikerkolleger og de fleste andre. Dette er tydeligvis «en utenkelig tanke». Hvorfor? Jeg forstår at det strider mot det verdensbildet de fleste har – både politikere og velgere. Derfor vil det vel ikke gi så mange stemmer heller? – tvert imot! – hvis ikke flere har endret sitt verdensbilde? Men er det viktigste å bli gjenvalgt eller å gå foran i en retning vi åpenbart bør og må gå? – jo før desto bedre!

Kan vi alle ha lært noe av pandemien? Kan innbyggerne, velgerne og kanskje spesielt ungdommen ha orientert seg mot et annet verdensbilde og andre verdier? Vil ikke lenger stadig økende overforbruk være «godt valgflesk»? Kan vi komme oss ut av vanetenkningens komfortsone?

Kan vi greie å ta hensyn til og bruke denne kunnskapen om overforbruk, klima- og miljøutfordringer? – slik mange har tatt i bruk ny kunnskap før oss? – eller skal vi fortsette med «business as usual»?

Det er våre etterkommere som må «ta regninga» for våre feilvurderinger.

Har vi samvittighet til å overlate problemene til dem?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.