Når politibiler ramponeres, kapres og brennes. Når rutebussen med passasjerer blir påtent. Når en politimann må på sykehus etter en stein har knust hjelmen, og 15 andre politimenn er skadet. Når politisperringer kjøres ned med pågripelse for drapsforsøk.

All denne volden fordi en religiøs bok brennes.

Da må politikere og andre samfunnsengasjerte i Norge som fører akkurat samme hodeløse innvandringspolitikk våkne.

For la oss eksemplifisere hvor vanvittig denne situasjonen i Sverige er, ved hjelp av en «hjemmefest.»

Ola skal avholde en hjemmefest med Kari. Kari velger å ramponere og bryte husreglene til Ola – da blir Kari sendt hjem. Men om Kari oppfører seg pent og bidrar, bryr ikke Ola seg om hva hun spiser eller drikker – eller hva slags klær eller musikk hun foretrekker.

Men om verdigrunnlaget til Ola og Kari er vidt forskjellig, så vil huset være i strid. Og et hus i strid kan ikke bestå. Om Ola kun kan ytre seg når Kari er enig, kan ikke Ola ytre seg fritt. Og hva om Ola egentlig har et poeng som Kari ikke har tenkt på? Hvordan skal man da nå fram til sannheten?

Story time over, og tilbake til virkelighetens alvor.

Nå vokser radikale krefter fram både på nasjonalistisk og antirasistisk side, og ikke minst hos intolerante muslimer som ikke klarer å holde sinnet sitt i sjakk. Dette ER konsekvensene vi ser av å putte helt forskjellige kulturer i nabolagene sammen. De prater ikke samme språk. De kjenner seg ikke igjen i lokalmiljøet sitt. Å vilt plassere folk med totalt ulike virkelighetsoppfatninger i samme nabolag har gjennom all historie vist seg å være en fiasko.

Snakker ikke om ulik hudfarge eller annet uvesentlig, men om totalt ulike verdigrunnlag. Med blant annet synet på bruk av vold eller kvinner. En multikultur som dessverre bare fungerer i et paradis uten menneskelig feil.

Se for deg om det var gale kristne som kjørte bil gjennom politisperringer. Eller jøder som kastet stein på politimenn. Hvordan ville da debatten ha vært?

Av alle land i verden, kan kun 8,4 prosent kalle seg fullverdige demokratier med blant annet ytringsfrihet og religionskritikk. Antallet har møtt på trangere kår siden 2006.

Og for de som skulle mene det er greit å kaste stein på politi eller samfunnsdebattanter uansett hvor uenig de måtte være, har 170 andre land å velge mellom. Her regjerer friheten, og den har sine kostnader. Kostnaden om å tolerere sine meningsmotstandere. Ikke minst de man er aller minst enig med. Og når noen bryter spillereglene med vold, mener jeg de har ingenting i et vestlig, tolerant, samfunn å gjøre.

Avslutter med det kloke sitatet til filosofen Carl Popper med toleranseparadokset;

«Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem.»