Nei. Jeg mener at dette på sikt ikke vil bidra til å løse utfordringer i energi markedene. Vi må legge inn nye tiltak som utløser ny produksjon og gi støtte løsninger som gir gode resultater på energiøkonomisering. Dette i tillegg til strømstøtten.

Finansdepartementet har beregnet kostnadene pr. medio august 22 at det ville bli brukt 42 milliarder i strømstøtte som bare avhjelper situasjonen der og da i forhold til de ubalanser man nå har i energimarkedene. Det er grunn til å tro at krigføring vil gi varig høyere gasspriser i Europa som smitter over på elektrisitetsprisene når Putins gass i årene som kommer skal erstattes med andre energikilder.

Stortinget må raskt vedta politikk som både øker produksjon av elkraft og reduserer behovet for energi i bygninger. Enova har et samfunnsoppdrag som etter min mening i altfor stor grad har hatt et klima perspektiv og ikke gi utløsende bidrag til å fremskaffe ny bærekraftig energiproduksjon.

Husbanken som har hatt en sentral rolle i boligpolitikken etter 2. verdenskrig er i praksis blitt demontert, og er nå blitt et virkemiddel boligsosiale ordninger, samt for støtte boligkvaliteter i nybygg. De aller fleste bygningene i Norge er allerede bygget. TEK 17 krav til isolasjon gjelder svært få bygninger. Det må være et politisk mål og stimulere til tiltak som bedre energieffektiviteten i etablerte bygninger.

Over en halv million mennesker bor i Norge i borettslag. Hvorfor ikke øke intensivene for solkraft i borettslag og sameier? Hvorfor ikke heve tilskuddet på 2000 per KWp installert effekt, samt øke maksimal støtte fra 30 % av kostnaden. Det samme grepet bør kunne gjøres på yrkesbygg for å utnytte mange tak på eksisterende næringsbygg.
Det bør også vurderes en «grønn sertifikat ordning for» solkraft levert på distribusjons nett med et tilskudd pr. levert KW for borettslag, sameier, yrkesbygg, og boliger. Dette kan gi økt produksjon på forholdsvis kort tid, sett i lys av den tiden det tar å behandle søknader om ny vannkraft.

Hva så med «vanlige» boliger? I dag er det en maksimal grense på støtte på 47500, og 2000 kr pr. KWp. Hvorfor ikke både øke maksimalt tilskudd, samt heve tilskuddet for hver installert kilowatt?

Likevel vil mange boligeiere stille seg spørsmål om hvorfor det er lurt med «sol» på taket. Får jeg igjen pengene. Tilbakebetalingstiden har med «normale» strømpriser vært over 10 år for et anlegg. Eier jeg denne boligen om 10 år? Vil jeg gå i banken og øke huslånet når økte rente og avdragsutgifter spiser opp en del av gevinsten? Det er på tide at Stortinget lager ordninger som reduserer usikkerheten. Jeg mener at Husbanken kan gi lån med gunstig rente og avdragsfrihet i flere år, som gjør det gunstigere for boligeiere å investere i økt produksjon gjennom solkraft og andre enøktiltak som reduserer strømforbruket.

Jeg mener det er tiden for å revidere og øke Enova sine støttesatsene for etterisolering, energi styringssystemer slik at støtten i større grad utløser rehabilitering av eldre bygninger.

Jeg ønsker meg en strøm debatt hvor ulike makspriser og nivå på støttesatser og maksgrenser på forbruk pr. måned erstattes av hvordan man kan sette inn tiltak som gir økt produksjon og redusert behov for strøm. Dette vil jeg diskutere i Vestfold og Telemark FrP og bringe inn resultatene av til Fremskrittspartiets landsstyre.