Lørdag var jeg i to dagligvareforretninger. Da skjønte jeg hvor viktig det er at du og jeg tenker på mer enn oss selv, og fra i dag bruker jeg munnbind i butikken.

Det kan nemlig like godt skje med deg og meg – vi kan bli smittet av covid-19. Så uforsiktige er vi nemlig, til tross for at det er helt tydelig hva vi skal gjøre:

«Kommunen anbefaler bruk av munnbind på steder det ikke er mulig å holde én meters avstand i det offentlige rom».

Mellom hyllereolene i en stor matbutikk traff jeg en eldre dame med fullstendig panikk i blikket. Hun hadde ikke munnbind, og nå hadde hun forstått at dette var kaos – selv en lørdag ettermiddag litt før klokka 16.

I butikken møter du en masse mennesker, og det er ganske tydelig at mange er stresset. Raskt inn, hente det de trenger, og ut igjen. Da jeg møtte den eldre damen stivnet hele hun. Ventet på min bevegelse. Vi sto der og så på hverandre før jeg tok ned varen jeg skulle ha, nikket og rygget tilbake mellom reolene. Da smilte hun sjenert, men takknemlig.

Jeg tror ikke jeg har vært i en eneste dagligvareforretning i Larvik der det er mulig å handle med en meter avstand til alle mennesker, enten de trenger seg på bakfra for å få tak i en appelsin eller en liter melk. Det er alltid en i matbutikken som har dårlig tid, og tenker på seg selv. Eller en hel familie som er overalt.

Med hånda på hjertet kan jeg trygt si at noen garantert har sagt det samme om meg denne sommeren. At jeg har vært en av dem som har hastet gjennom butikken, og kanskje i min utålmodighet har kommet for nær. Det er bare å si unnskyld.

Der og da er det nemlig vanskelig å vite hvem som har spritet eller vasket hendene da de gikk inn, hvem som har utsatte jobber, hvem som har vært utenbys eller hvem som tenker at det ikke angår dem.

Lørdag slo det meg at det fortsatt trolig bare var personer i risikogruppa som gikk med munnbind, tross kommunes innstendige oppfordring. Hvorfor det? Tar vi det ikke på alvor?

Av om lag 30 mennesker tipper jeg det var sju-åtte som dekket munnen. De fleste var eldre. Jeg så en mor med munnbind som handlet med det som så ut som en datter på om lag 20 år uten. Det ble nesten litt stigmatiserende for de få som hadde munnbind.

Synes vi andre det er flaut? På tv-bilder fra USA er det nesten ikke et menneske uten, men ikke i Norge. Er alle motstandere av munnbindets effekt?

På avstand hilste jeg på folk jeg kjenner, men som jeg ikke aner hva har gjort de siste ukene. Ingen av mine bekjente hadde munnbind, og jeg hadde lagt igjen mitt i bilen.

Fra i dag er mitt munnbind på når jeg skal handle. Både i solidaritet med dem som må ha det på, og med dem som er engstelige for å komme for nær. Det er i tråd med retningslinjene som skal til for at vi kanskje slipper en lockdown om 14 dager, som vil gi mer isolasjon for mennesker som virkelig ikke trenger det.

Kanskje kan det bli kult også at flere har på munnbind.

Og hvis du velger å fortsette uten når du handler, eller er ute på andre steder der det er vanskelig å holde en meter avstand, må du ha tenkt gjennom om du kan leve med å smitte andre videre. Har du tenkt gjennom at noen kan bli syke fordi du i november 2020 tenker at det ikke er så farlig, eller at det ikke er kult med munnbind?

Det er definitivt ikke kult hvis mange blir smittet, eller i verste fall dør.