Jeg arbeider med gamle hus og bygningsmiljøer. For noen år siden hadde jeg et oppdrag for Gamlebyen i Fredrikstad. Dette resulterte i folkemøte med stinn brakke. Med den innsikten, de innspillene og den møtedisiplinen jeg opplevde der, forsto jeg hvorfor Fredrikstad er blitt en vinnerby. Den kvelden var det tungt å reise hjem til Larvik.

Hvorfor tenkte jeg slik? – Fordi jeg undres over prioriteringer, gjennomføringer og resultatvurderinger ved flere utforminger i vår kommune. Larvik er dyktig på integrering, på skole og kulturskole – det skjer masse positivt. Men å bygge byen fysisk, der er vi ikke flinke nok.

23.5. hadde ØP et større oppslag om at det nå skal satses på Tollerodden. Her forteller seks fast ansatte fagpersoner at de i tillegg til eget engasjement, har knyttet til seg et eksternt firma for enda en gang å kartlegge området. – Hvorfor gjør de ikke denne jobben selv?

• Før det fikles med Tollerodden – kan vi spørre om hva satsingen på formingsveileder for Larvik sentrum ga for resultat? – Hvordan har den blitt fulgt opp? – Hvilken uttelling ga innsatsen?

• Det er lass med ting å ta fatt i for at ikke Larvik skal sakke ytterligere akterut i konkurransen med sammenlignbare byer. Hvilken gevinst i form av knoppskyting, tilflytting, urban attraktivitet, er det forventet at innsatsen på Tollerodden vil gi?

• Er det blitt gjort en evaluering av bryggeområdet i Nevlunghavn etter arbeidene som ble utført for få år siden. I stedet for å bevare særpreget, ble opprinnelige kvaliteter degradert. En famlende satsing hvor også fylkeskonservatorens føringer var tilsvarende uklare. Dyrt ble det, men fint ble det ikke. Nå står elementene som et dvaskt signal til besøkende om kommunens nivå på karakterdannelse.

• Når det gjelder ønske om å gjenskape Herregårdens historisk hageanlegg, regner jeg med at det har vært foretatt studieturer til for eksempel Läckö, Gunnebo, Gunillaberg, Sofiero, Norrviken og kanskje også Apotekarens Trägård. Besøksfrekvens, budsjetter, faglig kompetanse, suksessfaktorer, omfang og opplæring av personell, sponsingsvilje, unikhetsgrad, utfordringer, aktiviteter bør gi en pekepinn om hva man begir seg ut på i Larvik.

Er jeg surmaget?

Jeg er kritisk, men ikke negativ, til om Tollerodden er rett prioritering for Larvik pr. dato. Området skal selvfølgelig ivaretas og utvikles, men det er ikke satsing på ytterligere historisk estetisering av dette området som vil hjelpe byen videre.

I stedet presenterer jeg et nytt forslag;

Området Fengselet/Føyka/tidligere Utsiktsveien, er Larviks Bjørvika. Dette arealet har potensial og har altfor lenge ligget uforløst. Tomtene er kommunalt eiet, de ligger sentralt i byen, sørvendt skrånende med gode solforhold. Hvis Kristian Fredriks vei endrer bredde og trasé, hvis det er enighet om at skolebygningene har hatt sin tid, kan dette området bli Larviks nye «bydel».

For eksempel;

Massivtrehus i 3 til 5 etasjer gir teknisk og arkitektonisk kontinuitet for trehusbyen Larvik, binder sammen Torstrand og Sentrum og gir en spennende dialog med Herregården, som er sin tids massivtrehus. Med redusert biltrafikk kan området få varierte gateløp, små plasser, siktlinjer og fondsmotiv – og hvorfor ikke integrere historiske objekt fra byen i disse fondsmotivene. Overløpsvann fra Byskogen kan gi bekk og vannspeil gjennom området som ender i dam med fontene foran Herregården.

Dyrkingsparseller, drivhus, vinterhager og pergolaer på takene. Stier over takene og gangbroer mellom takene gir bevegelser i to plan. Hengebroer inn til Mesterfjellet. Solcellepaneler på taket av Farrishallen, utformet som en geometrisk skulptur.

Riktig løst vil en slik liten 'bydel' bli ny identitetsmarkør for moderne Larvik. Dette gir interesse – som igjen vil gi interesse for Tollerodden. Ikke omvendt!

• Hva kan fylle denne lille 'bydelen'?

– For eksempel boliger/bibliotek/universitetscampus/Heyerdahlsenter/folkehøyskole/kommune-administrasjon, ja gjerne jernbanestasjon hvis det hadde latt seg gjøre.

• Som bonus; – Dynamikken og befolkningstettheten i området vil også kunne rettferdiggjøre en Herregårdshave hvor gartnerne samtidig blir læremestere og inspiratorer for mikrodyrkingen på takene og alle spennende grønne prosjekt som knoppskyter i resten av kommunen. Slik skapes engasjerende vekstmiljøer, ikke kun en historisk korrekt prydhage man passivt spaserer gjennom.

Det er dette som er byplanlegging og stedsutvikling. Uansett ressursbruk, vil Tollerodden aldri bli en motor i Larvik. Og Larvik må satse på fremdrift før fornikling.

– Er Hilde Bøkestad og Erik Bringedal kaffetørste, har jeg kjelen klar!