Kunnskapsgrunnlaget for kommunens anskaffelsesstrategi ble lagt fram til godkjenning av kommunestyret i Larvik den 10.5.2023.

En kommunes anskaffelsesstrategi skal, slik det står beskrevet i «Kunnskapsgrunnlaget for offentlige anskaffelser», ha fokus på at innkjøp skal gjøres på en mest mulig økonomisk måte og etter offentlige forskrifter og regler. Dette er skattebetalernes penger.

Vi ser ut fra dokumentet at Helse ikke er et prioritert område. Det er mer enn oppsiktsvekkende. Innkjøp i helsesektoren er på 150 millioner, 40 % av det totale budsjettet. Vikarytelser i helse steg fra 10 millioner i 2021 til 28,3 millioner i 2022. Det er en voldsom økning. Bare SV så ut til å interessere nevneverdig seg for dette!

Vi er skuffet over at anskaffelser i helsesektoren ikke får større fokus og at kommunestyret så til de grader løper fra ansvaret. Leser man ikke dokumentene? Organisering av helsesektoren og anskaffelsesstrategien må henge sammen. Dette prøvde SV å få inn i kunnskapsgrunnlaget med et tilleggsforslag.

Det opprettes et fokusområde i kunnskapsgrunnlaget som heter «Helsetjenester». Administrasjonen utarbeider forslag til tiltak i likhet med de andre fokusområdene. Tiltakene skal sikre lønns- og arbeidsvilkår til innleid personell, samtidig redusere vikarbruken og sikre de deltidsansatte stillingsprosenter det går an å leve av.

Vi fikk støtte fra resten av venstresida, men det var ellers lite diskusjon. Forslaget ble nedstemt med knappest mulig margin. Ordførerens lange høyrearm var godt synlig fra ordførerpodiet, der han ledet an for eget parti og resten av høyresida. Som alle vet er bruk av innleid personell og privatisering en ønsket utvikling fra den kanten.

SV har i år etter år pekt på at grunnbemanningen med heltidsansatt helsepersonell i kommunen må opp. Det handler ikke om at noen tror at helsepersonell i privat sektor er dårligere enn de offentlige eller at venstresida er redde for private helsearbeidere.

Et stort antall deltidsansatte og gjennomstrømming av vikarer bidrar til dårlig arbeidsmiljø, og utrygghet for pasienter og pårørende. Flere aktører leier ut utenlandsk arbeidskraft som har dårlige språkkunnskaper. Flere oppgaver dekkes igjen av underleverandører og kommunen har null kontroll på hvilke lønns- arbeidsvilkår disse helsearbeiderne har. Dette og måten avtalene inngås på fikk kommunedirektøren nylig refs for av Vestfold og Telemark revisjon IKS (VTR). Vi er ikke ute etter å ta administrasjonen eller lederne innen den kommunale helsetjenesten, de gjør så godt de kan med de knappe rammene de har fått.

Kommunalt ansatte sykepleiere over hele landet har i årevis slått alarm via Sykepleierforbundet. Ugunstige vaktordninger, lav stillingsprosent, stort arbeidspress og dårlig lønn har vært tydelige budskap. De fleste ønsker i utgangspunktet å jobbe i det offentlige, men resultatet ser vi alle nå, nyutdannede sykepleiere finner seg raskt noe annet å gjøre eller jobber for private. En varslet bemanningskrise er i ferd med å ta oss med full kraft.

Det er ikke gunstig økonomisk for kommunen å leie inn arbeidskraft. Bemanningsselskapene skal drive med overskudd og lønn – og arbeidsvilkåra til de utleide presses. Samtidig har kommunen gått inn på dyre avtaler. Utviklingen går nå i retning av tilbyders marked, og det er veldig farlig. De private tjenesteleverandørene vil aldri få ansvaret for de lovpålagte tjenestene, det må fortsatt kommunestyret ha. Syke folk må ha omsorg og pleie og kommunen vil være fanget i en økonomisk tvangstrøye, der vi er avhengig av private aktørers priser og kvalitet på tjenestene.

Stendi tapte nettopp en sak der arbeidstakerne krevde å bli fast ansatt, istedenfor status «konsulent». Lovverket har for mange gråsoner og er vanskelig å forstå. Kommersielle velferdskonserner viser at de er villig til å utnytte dette. Derfor får vi ikke grunnleggende sett løst dette problemet før vi har fått et forbud på profitt og kommersiell drift i velferden, og et velregulert arbeidsliv der hele og faste stillinger er normen. Men vi har absolutt mulighetene til å snu trenden i kommunen. Det vil være en investering for framtida.

Ansvaret for å inngå avtaler og følge opp disse er delegert til avdelingene. Revisjonens undersøkelse viser at de ansatte mangler kompetanse. Med så store beløp i helsesektoren er dette oppsiktsvekkende! Bør ikke dette ha sterkere politisk styring? Ikke at kommunestyret skal legge seg opp i den daglige bemanningen, men vi bør i hvert fall ha en tydelig strategi som begrenser vikarbruken.

Kulturen med innleid personale i vår kommune startet lenge før pandemien og lenge før mangelen på helsepersonell begynte å gjøre seg gjeldende. Dette er høyrepolitikk og hva vi kan forvente framover dersom høyresida settes ved roret.

Når Høyre og Frp i tillegg ønsker å fjerne eiendomsskatten, er det storstilt privatisering som er løsningen. En løsning som er mye dyrere enn å lønne eget helsepersonell, og som vi ikke forstår hvordan skal finansieres.