I vår pågående artikkelserie om nedbyggingen av strandsonen har vi foreløpig sett på historien og hvordan nedbyggingen kunne skje.

Flere tidligere administrasjonsansatte og politikere har satt fingeren på et svakt lovverk som de mener rett og slett ikke var i stand til å beskytte strandsonen for nedbyggingen da den pågikk for fullt i vårt distrikt, spesielt fra femti- til åttitallet.

I dag har landets kommuner en plikt etter plan- og bygningsloven til å følge opp ulovlige tiltak i strandsonen, også eldre tiltak, men dette ønsker Høyre å endre på.

I april sendte partiet inn et forslag til Stortinget der de ber regjeringen utrede et lovforslag som i praksis vil gi kommunene mulighet til å slippe å følge opp tidligere ulovligheter i strandsonen. Saken skal opp til debatt i Stortinget i oktober.

Her kan du lese hele forslaget til Høyre.

– Ikke amnesti

I forbindelse med Høyres partileder Erna Solbergs besøk hos jordbærbonde Sondre Austein fikk ØP slippe til med noen spørsmål om saken. Solberg stiller seg helhjertet bak representantforslaget:

– Det er slik at hvis du går 50 år tilbake i tid, så fins lite informasjon i kommunens papirer, og heller ikke hos folk. Derfor mener vi at det bør være opp til den enkelte kommune å bestemme om de vil følge opp, og hvor langt tilbake de ønsker å gå.

– Et amnesti?

– Nei, det er mer en overføring av makt til ordføreren og kommunestyret slik at de kan gjøre disse vurderingene selv, mener Solberg.

– Fra 20 år

Hun sier imidlertid at 50 år kun var et eksempel, og mener at kommunene slettes ikke skal behøve å gå så langt tilbake før de velger å skrinlegge mulige ulovlighetssaker, men at dette må være opp til den enkelte kommune:

– Det er også et annet forslag i dette, der vi antyder at det skal kunne gjelde i saker som er eldre enn 20 år. Mange steder kommer vi over saker hvor det dukker opp spørsmål om det fins papirer, eller om byggetillatelsene eksisterer, sier Solberg.

I forslaget trekkes Sandefjord kommune spesielt fram, fordi Sandefjord har fulgt en praksis der mindre tiltak som brygger og kaier ikke skal ulovlighetsoppfølges – på grunn av manglende dokumentasjon.

«Det er likevel usikkert om denne praksisen er i tråd med dagens lovgivning, og en vurdering av en mulig oppmykning gjennom et lovarbeid vil kunne være klargjørende for mange kommuner», skriver Høyre i forslaget sitt.

– Lokal selvråderett

Solberg forsikrer imidlertid om at Høyre fortsatt ønsker at man skal føre en streng linje, spesielt rundt Oslofjorden.

– Du nekter å kalle det et amnesti. Vil du heller kalle det et «kan-skjønn»?

– Ja. Med lokal selvråderett der man lokalt vurderer om man ønsker å gå tilbake i de gamle sakene, sier Solberg.

Hun understreker:

– Det betyr at man må tenke politisk. Man må ha likebehandling. «Vi liker den fyren med brygga, men ikke han andre, så den saken går vi inn i», det er ikke greit. Man må ha noen prinsipper i politikken – forvaltningen skal være riktig, sier Solberg.

– Tar for mye tid

Den tidligere statsministeren mener at dagens praksis der en hytteeier selv risikerer å bli ilagt bevisbyrden når kommunen er i tvil, altså oppgaven med å bevise at det hytteeieren hevder er riktig, er uheldig.

– Mange steder ser man at kommunene bruker masse ressurser på å følge opp ulovligheter. Dette er tid de heller kunne brukt på å tilrettelegge arealer og jobbe med utbyggingsplaner, mener hun.

Solberg understreker at det er en forskjell på ulike steder i landet:

– Jeg kommer fra Vestlandet, og der er det trengsel rundt strandsonen. Mye er allerede nedbygd. Når du kommer litt inn i Hardanger er det mange steder der du ikke kommer hundre meter inn fra sjøen før du er på fjellet. Og det er forskjell på Oslofjorden med sine to millioner innbyggere, og Finnmark der man lever av hav, turisme og næring som krever nærhet til sjøen, sier hun.

– Ikke mindre lovlig av den grunn

Begrepet «særlige grunner» ble regelmessig brukt av administrasjonene i Tjølling og Brunlanes når de skulle gi dispensasjon fra bygging i strandsonen, spesielt på 70- og 80-tallet. Begrepet ga administrasjonen rom til selv å velge hvorvidt man skulle gi dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen eller ikke.

Tilsynsjurist Thor Håkon Lindstad i Larvik kommune jobber selv med ulovlighetsoppfølging i strandsonen. Han sier at kommunen allerede i dag har mulighet til å henlegge saker som vurderes som «av mindre betydning»:

– Jeg tenker det er en grunn til at forslaget skal debatteres i Stortinget. Hvis dette blir et kan-skjønn der kommunen trekker en linje, da vil administrasjonen få mindre arbeid fordi sakene blir færre. En innvending til dette kan være at en ulovlig brygge ikke blir mindre ulovlig selv om den er 25 år gammel, påpeker Lindstad.

– Redusert konfliktnivå

Juristen sier imidlertid at dersom Høyre får gjennomslag for forslaget og kommunestyret stiller seg bak, så vil han ikke ha noe imot å skulle skrinlegge hundrevis av gamle saker:

– Det er ingen enkel oppgave å grave i gamle arkiver til kommuner som ikke eksisterer lenger, og som vi ikke med sikkerhet kan vite hvordan praktiserte reglene sine. Det er enklere å forholde seg til juss og faktum fra nyere tid, sier han.

Et annet argument for, mener Lindstad, er at et eventuelt gjennomslag for Høyre vil kunne føre til et redusert konfliktnivå i strandsonen.

Vi graver i strandsonen

* Østlands-Posten og Sandefjords Blad samarbeider om et felles graveprosjekt der vi ser på forvaltningen av strandsonen.

* Spørsmål vi stiller er: Hvordan har det seg at kun henholdsvis 41,7 prosent og 32,7 prosent av strandsonearealet er tilgjengelig for folk flest i Larvik og Sandefjord, og hvor går utviklingen?

* Prosjektet er støttet av Fritt ord og Amedias gravefond.

* Har du tips? Da kan du sende det til ansvarlig redaktør i Østlands-Posten, Eirik Haugen, eller ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad, Steinar Ulrichsen. Våre e-postadresser er: eirik.haugen@op.no og steinar@sb.no

Fred og ressursbesparelser i bytte mot tapte ryddemuligheter

Tilsynsjuristen understreker at han selv ikke har sterke personlige meninger verken i den ene eller andre retningen, men at han har fulgt saken med spenning. Han er overbevist om at det fins en rekke saker som kommunen foreløpig ikke har fått informasjon om:

– Man bør stille seg spørsmålet om det vil være en fordel for allmennheten om tidligere konflikter henlegges. I praksis vil et gjennomslag for Høyre være en byttehandel, der man bytter fred og ressursbesparelse mot tapte ryddemuligheter i strandsonen. Det er dette spørsmålet politikerne må ta stilling til, mener han.