Gå til sidens hovedinnhold

Et bjerkeris med fjær!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dagene før fastelavn solgte driftige damer i landets sanitetsforeninger fastelavnsris til inntekt for forskningsprosjekter om kvinnehelse. For hundre kroner riset får vi etter noen få dager synet av vår i stua. Norske Kvinners Sanitetsforening selger for ca. ti millioner kroner som de gir videre til ulike forskningsprosjekter. Det trengs! For to år siden lanserte regjeringa seks løfter for bedre kvinnehelse. Hverken penger eller innfridde løfter er kommet.

Vi skriver 2021, men kvinnehelse er fortsatt underprioritert. Jeg leser meg til at i fjor bidro Sanitetskvinnene til elleve nye forskningsløp på områder som kvinnehjerte, seksuell reproduktiv helse, psykisk helse, vold og kreft. Typiske kvinnesykdommer har fortsatt lavere status enn typiske sykdommer hos oss mannfolk. Dermed tiltrekker de seg også mindre oppmerksomhet, lavere budsjetter, færre toppforskere, mindre nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Sånn skal det ikke være!

Kvinnedagen 8. mars nærmer seg og likestilling handler så absolutt om lik rett til helsetjenester. En godt utbygd jordmortjeneste og fødestuer i rimelig nærhet i vårt langstrakte land burde ikke være for mye forlangt. Kanskje er det fordi det er jentene som føder og ikke oss gutta, som gjør at fødeavdelinger stadig er trua av sentralisering? Rasende kvinner, eller Bunadsgeriljaen om du vil, har tatt på seg bunaden sin i kampen for å slippe å reise timevis for å føde. Mange kvinner må bruke hotell for å rekke fram i tide. Likevel fødes det hvert år 360 barn under transport. Det er risikofylt. Vi trenger flere jordmødre i heltidsstillinger ved hver eneste avdeling her i landet.

Da Norske Kvinners Sanitetsforening N.K.S. ble stifta for 125 år siden handla det om å utdanne sykepleiere til krigstjeneste. Så kom tuberkulosen, fattigdom og høy spedbarn dødelighet. Kunnskap er et viktig våpen for bedre livskvalitet og helse. Sanitetskvinnene åpna den første kontrollstasjonen for mor og barn før Kong Håkon hadde vært landets monark i ti år. Ikke før i 1970 ble helsestasjoner en lovpålagt kommunal oppgave. Fortsatt i dag vet vi ikke nok om enkelte sykdommer som oftest rammer kvinner.

En av ti norske kvinner blir voldtatt. Halvparten av dem var under 18 år da overgrepet skjedde. Åtte prosent av kvinner i Norge lever i forhold preget av grov vold. Rundt to tusen kvinner bor på krisesenter hvert år. Sanitetsforeningen i Larvik delte ut en rød knapp til alle folkevalgte i forrige kommunestyret. Med klar beskjed om å bære den synlig som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig.

Norske Kvinners Sanitetsforening kan feire sine første 125 år 26. februar. I kommunen vår er det for tida ni store og små lokalforeninger fra Kroken og Holt til Larvik og Fredriksvern. Larvik Sanitetsforening ble forøvrig stifta allerede i 1898. Felles for de alle er at de består av medlemmer som bryr seg og gjør en innsats i sitt nærmiljø. En av dem var Ingeborg. I mange, mange år var det Ingeborg som sykla rundt for den lokale sanitetsforeningen og spurte på sin lune måte om vi ville kjøpe fastelavnsris. Og det ville alle hun traff. To måneder seinere sykla Ingeborg den samme ruta med Maiblomsten. Sanitetskvinnene har solgt Maiblomsten siden 1909 og har skaffa over 200 millioner kroner til inntekt for folkehelsa.

Alle store ting begynner i det små. En kommer langt med en liten blomst og et bjørkeris med fjær. Gratulerer med jubileet!

Kommentarer til denne saken