I uminnelige tider har vi mennesker vært opptatt av hvordan vi ser ut. Vi definerer et ideal, som ofte ligger langt fra det som er naturlig for hver enkelt av oss, og på den måten er det mange som strever med å oppnå – eller nærme seg et skjønnhetsideal, basert på kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen, eller det perfekte ansiktet skal se ut.

For mange kan dette, helt fra du er barn, skape tanken og følelsen av at du ikke er bra nok, at du er unormal og har feil og mangler, og du utsettes for et kroppspress. Kroppspress og et dårlig selvbilde blant barn og unge, har en klar sammenheng.

Altfor mange barn og unge utsettes for skjønnhetsidealer som gjør at de vil endre friske, sterke og flotte kropper, enten ved å operere seg eller slanke seg., og det antas at det er en viss sammenheng mellom kropps- eller utseende press med at det synes å være et økende marked for kosmetiske eller estetiske behandlinger av ulike slag, både for ansiktet og andre deler av kroppen.

Som et ledd i å motvirke kroppspress, særlig blant barn og unge, sender nå Regjeringen ut et forslag til regelverksendringer på høring.

Regjeringen foreslår at kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling ikke skal foretas på personer under 18 år, selv med foreldrenes samtykke.

Det er ønske om strengere regler for markedsføring av kosmetiske endringer av kroppen. Videre, foreslås det også å stramme inn regelverket slik at kosmetisk behandling kun skal utføres av helsepersonell, samt å tydeliggjøre helsepersonelloven om hva som er helsehjelp, for å kunne føre tilsyn av klinikkene.

Årsakene til, og virkningene av kroppspress er komplekse, så det er mange områder det må jobbes på for å motvirke dette. Jeg tror ikke lover og regler alene kan dempe kroppspresset, så jeg er glad for at høringsnotatet også redegjør for flere tiltak som vil ha betydning i så måte. Særlig ønsker jeg velkommen en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Å være glad i seg selv, og fornøyd med sin egen kropp er bra for helsa. Et forvrengt selvbilde kan føre til alvorlig uhelse og øker risikoen for spiseforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, depresjoner og andre psykologiske plager. Jeg har selv levd med en spiseforstyrrelse tett på familien, og sett hva den gjør av skade, ikke bare på ungdommen det gjelder, men for alle som var rundt vedkommende. Jeg har sett at noe av det viktigste vi gjør er å styrke barn og unges trygghet og selvfølelse, og legge til rette for at de kan mestre sitt eget liv. Mitt håp er at utseende vårt ikke blir en så sentral del av identiteten. Det kan være en lang vei å gå, men jeg er takknemlig for at Regjeringen, med dette høringsnotatet, viser at de tar kropps- og utseendepress på alvor, og at de med dette tar et godt steg i riktig retning.