Det foregår så mye faenskap i verden (Vladimir Putler, Bolsonaro, Orban, Xi, Jung UN, Trump, etc. etc.) at våre problemer her til lands er naturligvis bare krusninger på overflaten. Klimatoget har jo gått for lenge siden. Ingen vil egentlig. (slutte å reise?, kjøpe mindre klær? spise mindre? spare på strøm? etc. etc.) Datahelvetet er på full innmarsj. Krympflasjonen går sin gang. Stigende matvarepriser.

For å ta det siste først: På Rema 1000 averteres det med at «vi gir rabatter på varene du kjøper mest av» Dette står på en plakat inne i butikken. På min tlf. kan jeg slå opp en Æ der varer, som jeg angivelig kjøper mest av og som Rema 1000 gir rabatter på, står. Denne uken er det Bondens potetgull 20 %, Bremykt 15 %, tannbørster 15 % og Royal iskrem 25 %. Av disse varene kjøpte jeg en bremykt for noen md. siden og for et halvt år siden kjøpte jeg en eske Royal iskrem. Ingen av de andre varene har jeg noensinne kjøpt. Dette er altså absolutt ikke de varene jeg handler mest av. Jeg kan anbefale Rema 1000 å gi meg 80 % på alle disse varene for jeg kommer ikke å kjøpe dem likevel. Og da ser det bedre ut i reklamen.

Krymping er jo svært kjent nå og gjelder en lang rekke varer som koster det samme men som har mindre forpakninger. Jeg vet ikke hvem matvarebransjen tror de lurer, men det er i hvert fall ikke de som kan den lille multiplikasjonstabellen.

Så til datahelvetet. Jeg er så heldig å være i Larvikbanken der det fortsatt sitter mennesker som man kan snakke med. Jeg håper de aldri slutter med det. Her om sistens fikk jeg en SMS fra Eika bank (som Larvikbanken sorterer under) der jeg blir bedt om å registrere meg, igjen, i samband med at mitt Visa-kort skulle fornyes. Dette er sannsynligvis etter påbud fra myndighetene. Jeg gikk i Larvikbanken og fikk hjelp av en meget tålmodig og hyggelig dame. Uten hennes hjelp hadde jeg antakelig ikke fått noe nytt Visa-kort. Jeg er jo en helt vanlig pensjonist og ikke en alias Al Capone. Jeg vet ikke, for jeg har aldri vært der, men det er nok lettere å komme inn i Nord-Korea enn å registrere seg. Etter ca. 20 minutter med innlogging på bankkonto, NAV, registreringsformularet med ifylling av all verdens informasjon om denne farlige personen (meg) ble det ordnet. Takket være damen i Larvikbanken.

Jeg tilhører nok en aldersgruppe der et stort antall ikke er komfortabel med dataverdenen slik den er. Og verre skal det antakelig bli. Helt bak mål er jeg allikevel ikke. Jeg kjøpte for eksempel en ny elbil for litt siden og har måttet sette meg inn i alle de tekniske detaljene det er i den. Nå gjenstår bare ladeappjungelen. Circle K har nå byttet app så nå virket ikke den jeg har fra før. Jeg fikk hjelp på bensinstasjonen, men ikke heller han forsto hvordan man kunne avbryte ladingen. For meg er det nærmest ubegripelig at man ikke har et system med betaling med et vanlig kredittkort eller Visa-kort. Hvorfor denne jungelen av apper, brikker og kort. Jeg har nå 5 apper, 2 brikker og et kort og Gudene vet om de fungerer neste gang jeg må lade på en ladestasjon. Når man fyller bensin fungerer visakortene og har gjort det lenge.

Ja, dette var altså et hjertesukk fra en forholdsvis oppegående olding.