Gå til sidens hovedinnhold

Et kommunalt eventyr

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1983 solgte vi som familie det vi eide i Drammen, og flyttet til Amundrød i Hedrum.

Flyttet inn og opplevde en naboeiendom som var på høyde med Grinda. Et såkalt gårdsbruk med låve, 60 mål dyrkbar mark og 230 mål skog.

Reiste til eier i Oslo og forhandlet om kjøp. Vi ble enige på 1,6 millioner. Så tok jeg kontakt med Hedrum kommune. I utgangspunktet en umulig pris for det gårdsbruket, men fikk beskjed om å snakke med Nord Varhaug.

Fordi hele gården var en søppelplass sa han «dette får vi prøve å løse i fellesskap». Vi laget en skisse sammen, hvor vi kappet land og fordelte i stykker. Jord, skog og næring. Dette går vi for om du selger jord og skog til naboene. Ok, da gjør vi det, så ble et jordskifte iverksatt. (Det tok 5 år med fylkesvesenet)

Tok så piassavakosten, greip og spade og startet øverst på låvebrua. Det endte med over 35 tonn søppel kjørt på Grinda, i tillegg til 13 bilvrak til høgger’n. Beholdt en liten grønn John Deer, som ble en bestevenn i perioden.

Etter hvert skriblet jeg på et ruteark mine tanker for et lite kjøpesenter og presenterte det for Bygningsrådet. Byggesak i Hedrum hjalp meg med små og store forandringer, alt håndtegnet på et ruteark. De antydet også at jeg burde få arbeidstilsynet på mitt parti. Det fikk jeg etter å ha spurt om de kunne hjelpe meg med å få låven godkjent.

Da lånte formann Syrrist min ruteblokk og tegnet en nødutgang mot sør på låven. Det ble stemplet samme dag. Hver gang jeg senere stakk hodet innom bygningsrådet i Hedrum, sto kaffekoppen klar og stempelet lå på bordet. En takk til Kåre Sandbo og Tore Sørensen

Etter det var mye løst. Syrrist kom stadig innom og veiledet meg mens jeg snekret meg gjennom hele låven, sammen med to båtflyktninger (Nam og Tue) fra Vietnam. Mine snekkeregenskaper fikk jeg på bestefars trevarefabrikk, der jeg hadde egen høvelbenk fra sjuårsalderen.

Så en dag ringte Nord Varhaug og spurte meg om jeg var klar over mine rettigheter som gårdbruker. Jeg svarte nei og han forklarte at inntil jordskiftet tro i kraft kunne jeg hogge i skogen og dyrke jordet. Det var rett før jul. Hogst ble iverksatt til naboenes store protester, men de fikk ikke medhold i kommunen. Skogen var min, så lenge jeg drev den.

Den nyttårsaften sto jeg utenfor og beundret utsikten. Måtte late vannet og skrev ordet SOLO i snøen. Da kom det en idé, solo skulle lansere ny logo. Reiste i januar til markedssjefen i Ringnes og foreslo en «no cure – no pay» kontrakt over tre år. Jeg skulle honoreres kr 1.000,- for hvert sort/hvitt bilde i aviser og tidsskrifter og kr 3000,- for fargebilder. Alle kostnader sto jeg for. Forraps ble sådd og min venn John Deer fikk soloparasoll og ny harv. Den sommeren glemmer jeg aldri, harvende rundt en logo med tusenvis av biler som tutet og vinket fra E18. Veisjefen derimot, vinket ikke.

Det ble et økonomisk jafs og den halve millionen var innenfor rekkevidde allerede første år.

Men én bøyg gjensto. Det var veisjefen i Vestfold, som nektet avkjøring fra E18. Ba om et møte med ham i Tønsberg, hvilket jeg fikk. Der foldet han hendene over brystet og lente seg mot meg og sa: «Den avkjøringen skal jeg kjempe imot, så lenge jeg sitter i denne stolen». Dette ble meddelt til Hedrum Kommune.

Da ringte rådmann Hall Trøan Galaaen og sa «ta det med ro, vi trommer sammen Fylkestinget» De tro på gassen og kjørte over veisjefen. Takk til Høyre, Ap, KrF SP og Frp. EN stemte imot (SV selvfølgelig)

Den våren kom det en ny telefon fra kommunen. «Hei, det er ligningssjef Mørk fra Hedrum. Du må komme ned på mitt kontor. Du kan ikke sende inn den selvangivelsen du har gjort, da jeg ser at du får store likvidetsvanskeligheter på grunn av jordskiftet. Kom ned, så tar vi det sammen. Du må ikke føre opp salg av jord og skog før jordskiftet er avsluttet. Det bør du utsette til du får oppgjør». Jeg reiste ned og vi skrev ny selvangivelse til min store fordel.

Det var Ligningsjef med stor L.

Litt senere åpnet «Låving you» på Amundrød, som igjen ble utviklet til Skeidarlåven og i vårt familiehjem vokser nå Bergene Holm AS fram. Alt takket være gode hjelpere i Hedrum kommune.

I takknemlighet!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.