I helgen var det mange badegjester som sperret øynene opp på Ula-strendene da flere titalls atleter kom gående. Alle med store madrasser bundet på ryggen.
Østlands-Posten tok derfor kontakt med Andreas Lirio, som holdt hus på parkeringsplassen i Ula. Sammen med samboeren, Lisa Marie Antonsen Hop, kan han sies å ha «skylden» for dette litt uvante synet i helgen.
– Vi har akkurat stått opp. Først skal vi spise litt frokost, før vi begynner å klatre litt, svarer Andreas da han tar telefonen i halv tolv-tida søndag.
LES OGSÅ: Innfører restriksjoner i Larvik – dette blir ikke tillatt nå
Buldring
Aktiviteten det her er snakk om, heter altså buldring. Det vil si klatring på store steiner eller lavere klippevegger, uten sikring.
– Poenget er at klippene er lave nok, slik at man kan klatre uten tau. I stedet benytter vi crash pads, eller fallmatter om du vil. Det er disse vi går rundt og bærer på. Mattene gjør at vi kan klatre bratt og hardt, uten å være redd for å falle. Sporten er ikke farlig på noen som helst måte, og det er en ganske fri form for klatring, forklarer Andreas.
I klatremiljøet blir Ula karakterisert som en av de aller beste buldreplassene i Norge. Om ikke den beste.
Det som kan bli et nytt festivaleventyr, startet egentlig som en vennetur i fjor. I år har imidlertid Lisa Marie jobbet med å gjøre arrangementet kjent via sosiale medier, og budskapet har tydeligvis spredt seg som ild i tørt gress. I år stoppet tellingen på rundt 200 festivaldeltakere. Noe samboerne, som er bosatt i Tønsberg, er veldig godt fornøyd med og ønsker å bygge videre på.
Årlig tradisjon
– Vi har kalt det Buldrefestivalen og jobber for at dette skal bli en årlig tradisjon her i Ula. I fjor var vi en 10–12 kamerater som ble enige om å ta med oss noen øl og overnatte her. Da endte det med at det dukket opp 40–50 personer. I år var planen å reklamere og gjøre litt mer ut av det. Vi kjøpte inn grillkull og arrangerte et par eventer, sier han.
Et av eventene gikk ut på å bestige «Ula-ekspressen». Noe visstnok ingen har klart før. Steinen ligger litt oppe i lia, på vestsiden av stranda.
– Den er svært vrien, men det var masse folk og god stemning. Ingen klarte det lørdag heller, så Ula-ekspressen forblir ubesteget, enn så lenge, sier Andreas.
Steinene får navn
I buldremiljøet blir de forskjellige klatresteinene behørig registrert og dokumentert. Det plottes stadig nye buldresteder inn i kartene som sirkulerer i miljøet. Alle steinene får særegne navn, ofte basert på utseende eller egenskaper.
I Ula har steinene fått navn som for eksempel Ula-ekspressen, Slippers og Riss or kill. Ulas mest berømte bulder, som er en klassiker blant klatrerne, heter enkelt og greit Ula-bulderen.
De forskjellige steinene blir også fotografert og får vanskelighetsgraden nøye beskrevet i kartene når de tegnes inn.
– Sporten er blitt populær. De første buldrerne som oppdaget Ula for rundt 25 år siden, var stort sett Oslo-klatrere, men etter hvert har det kommet mange lokale klatrere til. De har på en måte tatt over stafettpinnen og finner stadig nye buldreplasser i området. Ula er nå en «hotspot» for buldring, sier Andreas.
Undergrunnsmiljø
Han forteller også at Buldrefestivalen i Ula er den eneste av sitt slag. Festivalen er gratis. Han beskriver den som et fritt lavterskel-arrangement, som skal oppmuntre til felleskap i miljøet.
– Vi ser på oss som et slags undergrunnsmiljø. Det står ingen kommersielle krefter bak, og meningen er at folk bare skal kose seg i hyggelig omgivelser. Så vidt meg bekjent er dette den eneste buldrefestivalen i Norge. Det finnes riktignok noen konkurranser og slikt andre steder, men festivalen i Ula er en veldig annerledes greie, avslutter han.
LES OGSÅ: Nicole må til Sverige for å slå seg løs: – Jeg vet ikke hvorfor