«Etter mer enn 13 år som fylkesleder, har jeg har nesten ikke sett maken»

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi har den siste tiden sett en tydelig, modig og stolt sykepleier få sjeldent mye oppmerksomhet i mediene i Vestfold, og det fordi hun er lei av at jobben hun gjør blir beskrevet som dugnadsarbeid.

Det begynte med et innlegg på egen Facebook side, ble fanget opp av Tønsbergs Blad, er siden publisert, trykket, lest og delt med et omfang av de helt sjeldne. Rita Storli skal ha seg frabedt at hennes jobb som sykepleier kalles dugnad, og mener det er på tide med en oppklaring!

Hun avslutter med: «Gi oss kompensasjon! Gi oss flere kollegaer og større stillinger». Jeg kunne ikke vært mer enig og synes det er flott av en sykepleier «å ta bladet fra munnen» på denne måten. Etter mer enn 13 år som fylkesleder, har jeg har nesten ikke sett maken, tøft er det, sykepleierne står ikke lenger med «luen i hånda». Jeg vet også at Rita snakker på vegne av veldig mange kollegaer som kjenner på det samme, hun får massiv støtte.

Rita ber om kompensasjon, flere kollegaer og større stillinger, det støtter jeg henne fullt ut på, noe må gjøres. Faktum er at det er stor mangel på sykepleiere i Norge i dag. For å sikre befolkningen gode helsetjenester både under og etter pandemi, er det stort behov for arbeidskraft og kompetanse. Lønn er et av flere tiltak for å beholde og rekruttere kritisk kompetanse til helsesektoren. Hva skjer når det er for lite laks? Prisen går opp. Det er på tide at markedskreftene får virke på sykepleierstanden også, og tiltaket kan iverksettes raskt!

Rita bruker sterke ord, hun opplever seg krenket av å bli omtalt som dugnadsarbeider og viser til definisjonen av ordet dugnad. Ingen kan ta fra noen sin opplevelse av en slik situasjon, den må snarere tas på alvor av politikere og beslutningstakere.

Heldigvis ser vi også at Rita, sykepleiere og annet helsepersonell får støtte av en stortingspolitiker. Erlend Larsen (H), sier om dugnadsbegrepet at «det blir riktigere å kalle dem for soldater som på vegne av oss andre er i strid mot virusangrepet. Helsepersonellet er de som står i fremste linje i vår felles kamp mot et virus som har slått ut en hel verden». Ja, soldater i fremste linjen kan være en metafor her, men uten skytevåpen, for å bekjempe fienden. Sykepleierne står i frontlinjen med sitt fag og sin kunnskap, ervervet gjennom sin bachelor i sykepleie, ulike videre- og masterutdanninger. De står med faget i front og gjør jobben sin!

Vi står foran et hovedtariffoppgjør med en situasjon hvor Norge mangler om lag 6000 sykepleiere. Nasjonen vår er i en situasjon hvor hver femte sykepleier går over i annet yrke etter ti år. Å kjempe for sykepleiere og helsepersonells lønn og arbeidsforhold er verken særinteresser eller sære interesser, det er så til de grader samfunnets interesse. Alle vil profittere på at sykepleiermangelen i Norge løses, med eller uten korona.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags