På bienes verdensdag, og to dager før den internasjonale dagen for biologisk mangfold, lanserte EU sin biodiversitetsstrategi for 2030. Strategien er en del av EUs grønne giv og har som mål å bevare og gjenopprette naturen og artsmangfoldet. Det er et viktig grep for å sikre mennesker mat, friskt vann og ren luft, samt å redusere omfanget av naturkatastrofer og sykdommer.

Koronapandemien har synliggjort sammenhengen mellom menneskers livsstil, tap av naturmangfold og utbrudd av nye sykdommer. Ødeleggelsene av naturen er blant årsakene til at større virusutbrudd som korona blir stadig vanligere. Når mennesker hugger ned skog for å dyrke mark og bygge bosettinger, tar vi plassen fra de ville dyrene. Dyrene har dermed ikke lenger noen steder å gjemme seg og tvinges til å leve tettere på mennesker. Det gjør at virus enklere hopper fra dyr over til mennesker.

EUs biodiversitetsstrategi, som ble lansert 20. mai, omfatter flere tiltak for å bevare og gjenopprette det biologiske mangfoldet i Europa innen 2030. Tiltakene innbefatter blant annet at det skal plantes tre milliarder trær, at minst 30 prosent av Europas land- og sjøområder skal erklæres som beskyttede områder og at 25 000 kilometer med elver i Europa skal restaureres slik at de kan flyte fritt. Dessuten skal andelen økologisk landbruk i EU økes, og bruken av plantevernmidler skal reduseres med 50 prosent.

EUs arbeid med å bevare biologisk mangfold stopper ikke på kontinentet. EU skal gå i front i internasjonale forhandlinger for biologisk mangfold, samt bruke sin handelspolitiske makt til å fremme importerte produkter og verdikjeder som ikke involverer avskoging og skogsødeleggelse. Det har vært diskusjon i EU om Mercosur-avtalen, handelsavtalen med Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, vil føre til mer avskoging i Sør-Amerika. Derfor har EUs medlemsland ikke ratifisert den. EU arbeider nå med å utrede hvordan avtalen kan bidra til å stoppe avskoging i Sør-Amerika.

Økningen i produksjon av varer fra landbruk og skog, fremveksten av industri og effektivisering av landbruket, har ført til velstand for flere milliarder mennesker. Dessverre har disse gått på bekostning av naturen. EUs biodiversitetsstrategi er et viktig grep for å stanse ødeleggelsen av naturen, og gjenopprette økosystemet og det biologiske mangfoldet.

Igjen ser vi hvordan EU som samarbeidende fellesskap går foran og viser vei. Unionen tar initiativ, samler EU- og EØS-medlemmer til felles innsats og har politisk vilje og finansielle muskler til å få ting gjort. Det er i dette fellesskapet Norge hører hjemme. Ikke på utsiden og bare «halvveis med».