Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Befolkningen i Norge leser stadig mindre, spesielt barn og unge. Derfor har det (dessverre) blitt nødvendig for kunnskapsdepartementet å opprette en leselyststrategi. Denne hadde frist for skriftlige innspill, til hvordan de kan skape en kultur som kan gi leselyst og leseglede gjennom hele livet, i går den 26 mai.
Her kommer et utdrag fra regjeringens formål med leselyststrategien:
«Å utvikle leseglede og å være positivt innstilt til å lese er viktig. Forskning viser at det å være motivert for å lese, har stor betydning for hvor god leser en blir... Lesing i seg selv kan gi gode opplevelser, og er også avgjørende for at vi skal kunne tilegne oss kunnskap, uttrykke oss, delta i samfunnet og utvikle kritisk sans. Lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for at demokratiet vårt skal fungere.
Leselyst gjør veien til danning og utdanning lettere og kan bidra til å redusere forskjeller... Den voksne befolkningen leser fortsatt bøker i betydelig grad, men også her er utviklingen negativ.» (1)
Om man tar et kjapt søk på nettet, finner man mange artikler om dette teamet. Her finner man blant annet informasjon om at PISA-undersøkelsen fra 2018 viser at 15-åringer bruker mindre tid på å lese på fritiden enn tidligere.
Jeg tror neppe dette overrasker noen. Dagens unge er vokst opp med skjermen som en stor del av hverdagen. Fra de er bitte små får de servert tv, nettbrett og etter hvert smarttelefoner. De vet ikke hva kjedsomhet er, fordi det alltid finnes underholdning noen få tastetrykk unna. De aller fleste foreldre vet hvor avhengighetsskapende dette er, og er lei det stadige maset om mer skjermtid.
Allikevel har vi gått med på å gi barna nettbrett på skolen også, og det allerede fra 1. klasse av. Nettbrettet bidrar positivt inn i undervisningen, men jeg mener vi skal være kritiske til at den overtar plassen til bøker, penn og papir.
Skolesektoren har et stramt budsjett, og ved å bruke penger på nettbrett har bøkene dessverre måttet vike. Selv leseleksene kommer på skjerm.
Jeg reagerer på dette grunnet egne erfaringer:
Til møtene i det politiske utvalget innen helse, omsorg og mestring er jeg nødt til å lese en del sakspapirer. Dokumentene blir publisert på nett, noe som miljømessig er veldig bra. Jeg merker allikevel at jeg har behov for å skrive ut de tyngste sakene for å klare å sette meg ordentlig inn i dem. Det er mye enklere å huske detaljer når det leses på papir.
At vi har denne konstante tilgangen til skjerm og underholdning, påvirker naturlig nok leselysten. Derfor er det godt å se at regjeringen setter søkelys på dette området og setter inn tiltak for å få flere til å lese på fritiden.
Vi vet at lesing er viktig av flere grunner:
Lesing hjelper med å forbedre ordforrådet. Om du leser for et barn, vil du fort merke at du blir avbrutt med spørsmål om hva ulike ord betyr. Ord som for deg og meg ikke er spesielt avanserte. Et større ordforråd kommer godt med når de blir eldre og skal skrive eksamener på skolen, og senere i arbeidslivet.
Lesing bedrer konsentrasjonen. Vi vet at mange av oss sliter med å holde konsentrasjonen lenge. Vi er vant til å sveipe gjennom poster på sosiale medier, og nettavisene skriver artikler som det ikke tar mer enn 2-3 minutter å lese. For å klare seg gjennom skolen, studier og i arbeidslivet er det avgjørende å klare å lese lange, vanskelige tekster. Hvordan har vi tenkt at elevene skal klare det, om vi ikke gir dem noe grunnlag?
Det er mye regjeringen kan gjøre for å tilrettelegge for mer lesing i hverdagen. Barnehager, skoler, og biblioteker må involveres i denne prosessen. Samtidig kan vi ikke legge hele ansvaret på de offentlige instansene. Det er vi som enkeltindivider som må legge fra oss skjermen litt oftere. Vi må gå frem som gode eksempler ved å vise barna at vi leser bøker eller aviser. Å ta barna med på biblioteket, må bli en like vanlig rutine som å ta dem med til frisøren.
Biblioteket er en fantastisk instans. Det har en egen ro og inspirerer til å utforske bøkenes verden. Man kan prøve nye sjangre uten å være redd for å ha valgt feil: liker du ikke boka, leverer du den bare tilbake og finner en annen.
Det er ingen quick-fiks på denne utfordringen. Jeg er en del av statistikken som leser færre bøker i dag, enn jeg gjorde i ungdomstiden. Dagen er fullstappet av aktiviteter, og på kvelden er det enklere å ty til en tv-serie enn å lese en bok. Men siden jeg er opptatt av lesing, leser jeg for barna på sengekanten hver kveld og tar dem med til biblioteket. Jeg leser også papiravis hver lørdag, fordi det er da jeg kan meg tid til det. Små grep, som jeg håper bidrar til å gi dem leseglede.
Jeg gleder meg til den 1. juni, for da starter «Sommerles» kampanjen igjen. Den varer frem til den 31. august og det er gratis å delta. Det eneste man må gjøre, er å opprette en bruker og deretter registrere alt man leser. Det blir som et spill hvor man samler poeng og kan hente premier på biblioteket underveis. Jeg håper mange vil delta i år. Kanskje litteraturopplevelsene blir en del av samtalene på skolen etter sommerferien?
Kilder:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-satser-pa-lesing/id2971619/