Gå til sidens hovedinnhold

Fagerli skole, dårlig politisk håndverk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det manglet ikke på advarsler da Fagerli skole ble planlagt. Sentrale myndigheter påpekte skolens størrelse uhensiktsmessig begrunnet i internasjonal erfaring og forskning. Hvilke symptomer hadde man avdekket?

James Conant publiserte på femtitallet artikkelen «The American High School Today». Små skoler kunne ikke, hevdet Harwardprofessoren, yte spesialisert undervisning i matematikk, vitenskap og språk vitalt for landets fremtid. De representerte derfor et alvorlig hinder for landets fremtid.

Store skoler ble fremtiden i USA. Kunnskapsnivået sank blant ungdom i forhold til sammenlignbare vestlige industriland. I 1992 utløste tre hundre forskningsrapporter i regi av Minnesota University – i samarbeid med Office of Educational Research and Improvement, en avdeling i U.S. Department of Education- konklusjonen.

Store skoler fungerte ikke tilfredsstillende som læringsarenaer. Funn påviste at small is beautiful. Skolebyråkrater og politikere i Norge hevdet motsatt.

Store arealeffektive skoler med redusert antall lærere og større klasser og ansvar for egen læring vil forbedre elevenes kunnskaper. Forskningen konkluderte at små skoler representerte tillit og nær kontakt som viktig for læring. Fremtidens skoler må tendere mot utopien om å bli så små at de kan fungere gjennom individuelle undervisningsopplegg, fremholdt lærer og forsker Tom Gregory, Indiana University.

Store skoler kan gi større og mer varierte tilbud til elevene, hevdet planleggere. Det er jo riktig. Men det kan naturligvis også små skoler gjøre. Undersøkelsene påviste at et mangfoldig fagtilbud ikke nødvendigvis førte til økt elevdeltakelse. David H. Monk, professor og forsker ved Cornell University, ba politikerne være klar over at store skoler kanskje ikke var så effektive at forutsatte resultater ble oppnådd («Investeringer i videregående opplæring i Vestfold», mai 2004, innrømmet skoleutviklerne i fylket at man ikke har klart å tallfeste potensialet for effektiviseringen av opplæringen).

Politikere hevder at svake elever blir bedre ivaretatt i store skoler. Men forskningen påviste entydig dårligere betingelser for denne gruppen. Nærhet, kjennskap og omsorg hjalp elever som vaklet. Nettverkene fungerte best i små skoler.

Politiske synsere hevder at store skoler er bedre tilpasset samfunnet utenfor. Nei, sa forskerne, større skoler fungerer dårligere både innbyrdes sosialt og i kontakten skole, hjem og samfunn. Et annet forhold man avdekket var, ikke uventet, at lærerne følte seg anonymisert i de store miljøene. Det påvirket faglig samarbeid og trivsel.

Hva er en storskole? Forskning og erfaring har kommet fram til at passende skolestørrelser ikke bør huse flere enn 400–500 elever. Fortsetter Norge å bygge storskoler er det rimelig å anta at vi om noen år havner i de alvorlige problemstillinger utviklingen etter hvert har synliggjort.

Vold er etter hvert blitt et kjent fenomen også hos oss. USA forserte utviklingen av mindre skoler også som følge av Columbine (skoleskyting). Rusmisbruk økte jo større skoler. Etablerte helsetjenester innenfor skolene ble fort overbelastet. At store skoler versus mindre skulle fungerer bedre i seg selv, og i forhold til vårt mangfoldige samfunn, har fylkene åpenbart grepet ut av tomme luften som mye annet i denne saken.

Det grunnleggende tankegodset i USA på 1950-tallet var at skoler skulle produsere kunnskap som enhver annen varesort, skriver Herbert Walberg, professor og forsker ved University of Illinois Illinois i rapporten On Local Control: Is Bigger Better? Walberg konkluderte med tidligere teorier og foreliggende data fra trettiåtte stater: store skoler hadde vært relativt uproduktive mht. utdanningens hovedformål – læring.

Skoleforskning ovenfor omfattet primært videregående utdanning. Godt begrunnet virkelighet i USA etter 1950 publisert på 1990-tallet. Tretti år senere materialisert seg på Fargerli skole 1–7. Virkelighet der vold, mobbing, drapstrusler, knivepisoder og bråk gjør skolen til en vanskelig og truende læringsarena, ifølge foresatte og elever. Forunderlig nok en tilstand ledelsen ikke kjenner seg igjen i.

-Hva har gått galt?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.