Gå til sidens hovedinnhold

Falske nyheter og valgflesk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etterretningstjenesten har nylig i en rapport advart mot utenlandsk innblanding i stortingsvalget i september, blant annet ved falske nyheter og annen desinformasjon. Dette er jo ikke noe nytt, og Hellig Olav omkring år 1000 var sikkert ikke den første som lot seg fascinere og påvirke av utenlandsk tankegods da han innførte kristendommen i Norge. Senere har det vel vært mer regelen enn unntaket, og dagens rådende nyliberale politikk er tydelig inspirert fra USA og Storbritannia. Men dette er ikke det eneste problemet. Våre egne politikere kan uten å bli straffet, selge oss valgflesk og «løgnaktige Forespeilinger».

For etter straffeloven § 151 kan (bare) den straffes som ved et offentlig valg:

a) ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke noens avgivelse av stemme,

b) ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte eller unnlate å stemme,

c) opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet.

Bokstav a retter seg mot den som søker å påvirke en velger ved å ta i bruk ulovlige virkemidler for å få noen til å stemme på et bestemt alternativ eller til å unnlate å stemme på et bestemt alternativ.

Bokstav b retter seg mot stemmekjøp, og er motsatsen til bestemmelsen om stemmesalg i § 152. For eksempel rammes det å tilby en velger en pengesum mot at vedkommende forplikter seg til å stemme på et bestemt parti, men ikke valgkampløfter, oppfordringer og annen argumentasjon for å påvirke velgeratferden.

Bokstav c rammer den som opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn det vedkommende tilsiktet, for eksempel gir feilaktige opplysninger om hvor lenge valglokalet er åpent eller om hvordan stemmesedlene skal behandles slik at stemmene blir forkastet.

Bestemmelsen i § 151 viderefører i stor utstrekning straffeloven av 1902 §§ 105 og 107. Dog er området for hva som er straffbart noe innsnevret, da lovendring i 2008 fjernet formuleringen om straff for «løgnaktige Forespeilinger» for å påvirke velgerne. Men den bestemmelsen gjaldt alle, ikke bare politikere, og hadde knapt noen praktisk betydning. Etter § 152 kan også den straffes som i et offentlig valg på grunn av et mottatt gode eller avtale om dette gir løfte om å stemme på en bestemt måte eller om å unnlate å stemme.

Løgnaktig valgflesk rammes heller ikke av markedsføringslovens bestemmelser om god markedsføringsskikk, for denne loven gjelder bare i forbrukerforhold og mellom næringsdrivende. §§ 6 og 7 om urimelig handelspraksis og villedende uttalelser, krever at man ikke skal endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet, eller at man ikke utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning, ei heller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, eller tvetydig måte.

Ytringsfriheten, som er hjemlet i Grunnloven, gjør det lite sannsynlig at noen vil dømme politikere for frimodige ytringer, valglovnader eller uttalelser i det politiske ordskiftet. Når det gjelder hatske uttalelser, sa statsminister Erna Solberg etter angrepet på Al-Noor moskeen i Bærum 10. august 2019 følgende: «Ikke snakke velgerne (og andre) etter munnen, men stå for dine verdier. Rasistiske eller hatske uttalelser møtes med: «Slik kan du ikke si, dette er helt urimelig». Vi må alle ta et ansvar for å våge dette!» Likevel er det utrolig hva enkelte, selv med kors på brystet, kan lire av seg, også etter angrepet på regjeringsbyggene og Utøya 22. juli 2011.

Det manglende kravet til politikernes sannferdighet står i grell kontrast til hva som kan skje med asylsøkere og Navere som har kommet med uriktig informasjon eller opplysninger som ikke godtas. Asylsøkere, og selv deres uskyldige barn, kan bli utvist, mens Navere kan fengsles og påføres store økonomiske problemer. Med en strengere formulering av straffeloven § 151, ville kanskje flere valgkamputspill bli regnet som kjøp av stemmer, blant andre Høyres frieri med skattelette til hundre tusen unge velgere i arbeid og FRPs forslag om fjerning av bompenger for bilister og avgiftslettelser for «svenskehandlere». Så, i mangel av noe bedre, bør hver enkelt innføre noen moralske «handlingsregler» for seg selv.

Kommentarer til denne saken