Familien ba om hjelp fra skolen – løsningen oppfatter de som et overgrep: – Det er å tråkke på noen som allerede ligger nede

– Vi skjønte at noe hadde endret seg. At nå skulle de ikke lenger hjelpe oss, de skulle ta oss.

Sånn beskriver moren et møte hun hadde med lærer og rektor ved en barneskole i Larvik i april i år. Møtet handlet om barnet hennes i barneskolealder som i lengre tid har hatt utfordringer i skolehverdagen. Ikke lenger etter møtet med fikk familien beskjed fra skolen at de ville sende en bekymringsmelding til barnevernet. Etter det familien beskriver som enveiskommunikasjon i to møter med skolen, kom bekreftelse fra barnevernet på at skolen hadde sendt inn en bekymringsmelding.

– Da ble vi rett og slett slått helt i bakken. Det er å tråkke på noen som allerede ligger nede. Barnet vårt har problemer med læringssituasjonen på skolen, og så forsøker man å skylde på oss. Det er rett og slett vondt, sier stefaren.

LES OGSÅ: Sjokkert over håndteringen av mobbesak: – Vil råde foreldre til ikke å gå alene i møte med skoleeier

Hadde en tøff vår

Barnet, som er diagnostisert med ADHD og en tilleggsdiagnose, har i flere enkeltperioder hatt det vanskelig på skolen. Årsakene er sammensatte, men foreldrene peker blant annet på hyppige lærerbytter.

– Forandring er vanskelig for vårt barn, og da kan det som for noen er et helt udramatisk lærerbytte være nesten traumatisk. Barnet vårt hadde på et tidspunkt en lærer og en rektor som tilegnet seg kunnskap og bidro på en god måte, men det endret seg ved skifte av personell, sier moren.

Våren i år ble ekstra tøff. Kombinasjonen av mye fravær på grunn av strenge koronaregler, og annet fravær knyttet til barnets skolevegring gjorde at det toppet seg i april måned.

Foreldrene meldte barnet som fraværende hver dag i to uker, uten noen respons fra skolen. Da ba stefaren om et møte.

– Barnet vårt var snart ferdig med barneskolen og skulle begynne på en ny fase i livet. Men på dette tidspunktet fungerte ikke det å være på skolen i det hele tatt. Derfor ville jeg at vi satt oss ned og fant noen løsninger.

Tidligere har de vært misfornøyde med hvordan undervisningen har blitt håndtert.

– I mange timer vet vi at eleven har fått sitte med iPad og telefon når det har vært et ønske, mens resten av klassen har hatt vanlig undervisning. Det er ikke greit. Vi har ønsket ekstra assistanse i klasserommet, men det har blitt avvist, forteller moren.

LES OGSÅ: Slakter kommunalsjefens uttalelse til kommunestyret: – Han bør snakke med rektorene

Mener skolen sviktet

Forsøket på å opprette en dialog med skolen endte som sagt ikke med forsøk på nye løsninger, men en gransking av elevens hjemmesituasjon.

For skolen valgte altså å sende bekymringsmelding til barnevernet. Ikke på grunn av mistanke om omsorgssvikt – men med bakgrunn i en generell bekymring om at elevens skolevegring hadde sammenheng med bosituasjon og delt omsorg å gjøre.

Etter kartlegging med barnevernet har de fått beskjed om at saken blir henlagt fra deres side.

– Det er viktig for å oss å si at vi ikke retter noe kritikk mot barnevernet. De har opptrådt på en veldig ryddig måte. Det er skolens forsøk på ansvarsfraskrivelse vi reagerer sterkest på. Rektor, lærer og PPT-rådgiver har sviktet i denne saken, sier moren.

Har sendt klage

Stefar har en teori om hvorfor skolen gikk til det drastiske skrittet å varsle barnevernet.

– Vi har i lang tid visst at barnet vårt har noen hull på grunn av fravær. Men nå, med bare måneder igjen av barneskolen, fikk vi beskjed om at kunnskapen ligger på 5. klasse-nivå. Det var et sjokk for oss, og ikke i tråd med tilbakemeldingene vi har fått tidligere. Jeg tror rett og slett skolen innså at de har feilet på mange måter, og istedenfor å ta ansvar for manglende tilrettelegging forsøker de å skyve det hele over på oss.

Familien har sendt en klage til kommunen og Statsforvalteren på rektor, lærer og en PPT-rådgiver. Kommunen, ved skolesjef Tuva Enger har allerede konkludert med at skolen ikke har gjort noe galt.

– Vi håper Statsforvalteren tar klagen på alvor. Det som er viktigst for oss er at skolen i Larvik lærer noe av dette. Det er opplagt at man mangler kunnskap om å legge til rette for elever med utfordringer som i vår situasjon. Det er også grunnen til at vi vil fortelle om dette i avisa. Vi tror dette er et større problem enn bare for vår familie, sier moren.

Hun understreker samtidig at familien har fått god hjelp fra andre instanser.

– Vi har hele tiden hatt et godt samarbeid med BUPA og fastlege, og forholdt oss til de rådene vi har fått der. Men dette har ikke vært godt nok for skolen.

Professor reagerer på framgangsmåten

Familien mistenker altså at skolen driver bevisst ansvarsfraskrivelse når de varslet barnevernet om elevens hjemmesituasjon.

Det er i så fall en problemstilling som er godt kjent.

Marie-Lisbet Amundsen er professor ved Universitetet i Sørøst Norge, og har sammen med seniorforsker Geir Holtan fra Telemarksforskning, drevet utstrakt forskning på skolerelaterte faktorer knyttet til skolevegring.

– Det er dessverre altfor ofte vi ser at skolen kommer i forsvar når foresatte klager på undervisningsopplegget, og at man derfor ender opp med å sende bekymringsmelding til barnevernet. Dette er alvorlig, fordi det er brudd på taushetsplikten så lenge bekymringsmeldingene ikke handler om faktisk omsorgssvikt, sier Amundsen.

At barnevernet brukes som «ris bak speilet» når samarbeidet med de foresatte svikter, er således helt uakseptabelt påpeker Amundsen.

– At man varsler barnevernet om problemer knyttet til hjemmesituasjon når det er på skolen barnet engster seg for å være, er jo et paradoks. For det første er det skolens ansvar å legge til rette for et godt samarbeid med de pårørende, og for det andre har det stor betydning for barnets trivsel og læringssituasjon at det opplever at skole og hjem spiller på lag. Konflikter mellom hjem og skole kan gjøre vondt verre for barnet, fordi det fører til at skolesamfunnet bare oppleves som enda mer utrygt og fremmedgjørende.

– Hvis et barn sitter på skolen og engster seg for å dra hjem, ringer alle bjeller. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor ikke de samme bjellene ringer når barn sitter hjemme og engster seg for å gå på skolen, sier Amundsen.

– Noen kommuner tror de kan unngå senere erstatningskrav ved å gi barnet fritak for opplæringsplikt hvis de ikke våger å gå på skolen. men dette er også brudd på opplæringsloven, ifølge professoren.

Konsekvensene kan blir alvorlige for de det gjelder både med tanke på psykisk helse og risiko for senere frafall i videregående skole.

Hun mener elever som strever med fagvansker eller som har såkalte «læringshull» fordi de har vært mye borte fra skolen, har behov for spesialpedagogisk utredning og et tilrettelagt undervisningstilbud som sikrer gode faglige- og sosiale mestringsopplevelser i skolehverdagen.

– Problemet er at skolene ofte velger lettvinte og rimeligere løsninger. Det holder ikke med et kurs i spesialpedagogikk, men erfarne fagfolk med solid kompetanse på skolevegringsproblematikk må inn hvis barn og ungdom opplever at skolen er et utrygt sted å være, sier Amundsen.

– Skolene har god kompetanse

Familien til eleven har vært villige til å løse kommunen fra taushetsplikten slik at de kan kommentere momentene i denne saken. Men Larvik kommune vil uansett ikke svare på spørsmål om denne konkrete saken.

«Vi har et ekstra stort ansvar når det gjelder hensynet til barn. Derfor kommer vi ikke til å kommentere enkeltsaker om barn i mediene, selv om foresatte gir fritak fra taushetsplikten,» skriver virksomhetsleder for skole, Tuva Enger, i et brev til ØP.

Samtidig svarer hun på noen generelle spørsmål om kvaliteten på tilrettelagt undervisning for elever i larviksskolen.

– I hvilken grad har man i skolene i Larvik kompetanse til å håndtere elever med ADHD, og elever med sammensatte diagnoser?

– Skole har god kompetanse på ulike utfordringer som elever har. Skole har et samarbeid med PPT om alle elever som har ulike utfordringer i sin hverdag. PPT er skolenes sakkyndige og skal etter loven sikre at elevens rettigheter om læring og trivsel ivaretas av skolen. Skolene samarbeider også tett med ressurser som har kompetanse i Barne- og familietjenester. Frøy skole har ansatte med mye og god kompetanse som også brukes ute på skolene ved behov, skriver Enger.

Samtidig bekrefter hun at økonomien er trang:

– Det er svært stramme økonomiske rammer i skolenes daglig drift. Det gjøres et godt arbeid på skolene innenfor tildelt budsjettramme. En stram økonomisk skolehverdag kan likevel ikke stoppe elevens rett til et forsvarlig opplæringstilbud. Skolene må tilrettelegge for et forsvarlig skoleopplegg.

Enger slår også fast at skolevegringsproblematikk er et tema det jobbes med i skolene i Larvik.

– Vi tar skolefravær og skolevegring svært alvorlig. Skolefravær er bekymringsfullt ofte med mange og sammensatte årsaker. Det er gjennom de siste årene arbeidet mye med problemstillingen i et tett samarbeid mellom skole, PPT og tiltak i Barne- og familietjenester blant annet med LOS tiltak. Det er utarbeidet rutiner for godt skolenærvær og det er denne høsten startet et nærværsteam med hovedoppgave å raskt ta tak i saker hvor skole melder om bekymringsfullt fravær.

Hun mener det er få problemer knyttet til varsling av fraværssaker til barnevernet.

– Tema om melding til barnevernet ved bekymringsfullt fravær ble reist som et spørsmål i hovedutvalget for oppvekst og kvalifisering i mars i år. Barnevernet hadde da en statistikk på dette og konklusjonen var at det meldes få saker med skolefravær som tema. Oppsummeringen fra barnevernet i 2021 sier: Det er 14 meldinger på «Andre forhold» de siste tre år, sju meldinger omhandler høyt skolefravær, fire av disse sakene er barn som ikke har møtt til undervisning etter ferien, fem av sakene er henlagt, mens to ble tatt inn som informasjon i allerede aktive saker. Vi har i våre rutiner at elever som ikke møter på skolen skal meldes til barnevernet når saken er undersøkt på ulike måter etter en fastlagt rutine.