Velgerne er de beste til å vurdere hvilket parti de vil stemme på ved årets stortingsvalg. Helt uavhengig av «skremselsanalysa» Jan Stokseth presenterer i lokalavisa 10. og 28. mai. På åtte år har den høyredominert regjeringa gjennomført tidenes sentralisering av det norske samfunnet. I denne perioden har 261 kommuner mista over ni tusen statlige arbeidsplasser. Etter prinsippet «vil du ikke, så skal du» har Høyre pressa gjennom kommunereformen og regionreformen. 428 kommuner er blitt til 356. 19 fylker har blitt til 11. Mange frivillige. Andre med tvang. Konstruksjonen av det som nå heter Viken fylke, som strekker seg fra Halden i sør til Hemsedal i nordvest med Oslo som ei øy i midten, og tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark er eksempler på noe folk flest ikke forstår. Antall innbyggere som kan delta i kommunestyrer og fylkesting er redusert betydelig. Det er blant annet dette jeg sikter til når jeg skriver: «Solberg-regjeringa har med hard hånd overstyrt vedtak i kommunestyrer og fylkesting, og tvunget gjennom sentralisering på tvers av lokale ønsker».

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene her i landet ble i 2018 beregna til 59 milliarder kroner. Bare til de 3100 kilometerne i Vestfold og Telemark er behovet utregna til 4 milliarder kroner. Fylkesveiene er fylkeskommunenes ansvar. Det hjelper imidlertid svært lite når regjeringa til de grader underfinansierer oppgavene til fylkeskommunene. Høyreregjeringa har hatt snart åtte år på seg til å gjøre noe, men har ikke tatt problemene på alvor. Vi har rett og slett fått et system med A- og B- veier i Norge. Riksveiene som relativt gode og trafikksikre. Fylkesveiene delvis det stikk motsatte. Vi trenger et fylkesveiløft!

Ja, det er riktig at det hugges bra med tømmer for tida. Stigende etterspørsel etter byggevarer og dertil stigende priser er en av sideeffektene av koronapandemien. Det hjelper imidlertid svært lite for skogeierne som er avhengig av uttransport over Brufoss bru og fylkesvei 3230 Lindsholmveien. Her er både brua og veien så dårlig at tømmertransport i praksis ikke er mulig. Å kalle dette for «tøvete påstander» og «vas» vil nok ikke innbyggerne i Larviks nordvestlige del akseptere.

Senterpartiet arbeider for et samfunn med små sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi et levende folkestyre og en tydelig spredning av makt, kapital og bosetting.

Sp er en klar motstander av norsk medlemskap i EU. I disse dager melder imidlertid høyrepartiene norsk jernbane inn i EU gjennom Jernbanepakke 4. Politisk styring erstattes av marked. Fri konkurranse om hvem som skal kjøre tog i Norge innføres. Alle strekninger skal ut på anbud og EU bestemmer. Øverste sikkerhetsmyndighet vil ikke lenger være Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet i Norge. Norske sikkerhetssertifikater og togmateriellgodkjenning fjernes.

Sp vil at våre felles ressurser som vind- og vannkraft, havressurser som fisk, olje og gass, mineraler og metaller, jord og skog skal være under norsk styring sånn at de skaper arbeid og velferd for folk i hele Norge.

I motsetning til Høyre vil Senterpartiet fortsatt gi et tydelig signal om et forbud mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning.