Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kolleger: Denne herlige og frustrerende kombinasjonen av mennesker som skal dele samme visjon på arbeidsplassen.
En arbeidsplass er ofte et godt bilde av det diversifiserte samfunnet vi lever i. Vi deler kaffemaskin, toaletter, møterom, latter, diskusjoner, forbauselser, nedturer, oppturer og ofte gjør vi ting i fellesskap i arbeidstiden eller utenom for å styrke relasjonen. Vi lever i sameksistens.
Vi trenger ofte en påminnelse om hvorfor vi jobber mot det felles målet, eller målene som til slutt vil gi oss en videre utvikling. Ikke bare som arbeidsgiver, arbeidstaker eller kolleger. Men også som mennesker og individer. Hvis vi formes av familie, venner og lærere i oppveksten. Formes vi i aller høyeste grad av kolleger i voksenlivet.
Disse til tider uforståelige personene rundt deg på kontoret, på lageret, i butikken, på Teams, på mailen eller i telefonen er selve limet i din hverdag. Hvorvidt du vil det eller ikke.
I disse dager er vi jo ikke alltid samlet i lik grad i samtlige yrkesgrupper. Noen jobber fremdeles alene fra et hjørne i leiligheten eller huset, drikker kaffe alene og savner plutselig støyet fra det åpne landskapet. Noen jobber fremdeles side om side med god avstand, sikkert ikke uten frykt for både smitte og eksponering fra dette viruset som velter over oss. For mange nærmer livet seg normalen igjen.
Felles for oss alle er at ting ikke er som ellers, vi liker å si det er det. Vi liker å late som at alt er «business as usual». Men det er ikke det.
Kolleger, jobb, sysselsetting er ekstremt viktig. Det får deg ut av sengen til alle døgnets tider. Dine kolleger er en kilde til fornyelse og vennskap. De gir alle sitt bidrag til samfunnet, din hverdag og livskvalitet.
Kolleger gjør skrittene dine i livet enklere å gå. Så ta skrittene med dem.
God høst!