Ifølge FrP vil SV nå gi alle som bryter fartsgrensen 1,5 ganger månedslønnen din i fartsbot. Her må man lure på om FrP villig sprer gal informasjon eller om de ikke har forstått prinsippet som ligger bak SVs forslag.

Forestill deg to personer som råkjører samme kveld. Den ene: En alenemor i Volvo med dårlig råd. Den andre: En aksjespekulant i Ferrari med hundrevis av millioner kroner i formue og en månedsinntekt på mange ganger en normal norsk årslønn. Begge kjører 95 km/t i 70-sonen, begge blir tatt og begge får samme bot: 7.000 kroner og tre prikker på sertifikatet.

Forbrytelsen er helt lik.

Prikkestraffen er den samme, men i realiteten er bøtestraffen ikke det.

Fordi for en alenemor med dårlig råd er 7.000 kr en straff som svir. Skikkelig. Kanskje det er matbudsjettet for to eller tre måneder.

For aksjespekulanten er det nesten ingenting, en prosent av en månedslønn. En natt på luksushotell på Rivieraen eller en vinpakke til en bedre middag. Det er, med andre ord, i praksis straffefrihet for de rikeste.

Denne uken foreslo vi i SV at fartsbøter ikke lengre skal ha faste takster, men at man i likhet med fyllekjøring skal bøtelegges etter inntekt og/eller formue. Vi har ikke foreslått de samme takstene som for fyllekjøring, men at prinsippet om at det skal knyttes til inntekt også skal være gjeldende for råkjøring. Så må man utrede hvilket nivå bøtene skal legges på og der er vi helt åpne for en god diskusjon om hva som er det rette nivået.

Fartsgrenser handler om å redde liv. Hvis alle hadde holdt fartsgrensen i 2019, ville vi i følge Statens vegvesen spart 24 liv. 85 færre hadde blitt hardt skadet, og 323 færre hadde blitt lettere skadet i trafikken.

Dessverre ser vi hvordan noen bruker veien som et leketøy. Den splitter nye veien mellom Bergen og Os er et godt eksempel på at mennesker med god råd og spreke biler leker seg med livet som innsats for seg selv og andre.

Det er provoserende at fiffen i Ferrari eller laksekaksen i luksusyachten i realiteten kan bryte fartsgrensen uten å bekymre seg for konsekvensene. I praksis er det da ulovlig for fattige, mens rikingene kan betale seg ut av problemet.

Som forfatteren Anatole France en gang sarkastisk skrev: «Under lovens majestetiske likhet er det like forbudt for rike som fattige å sove under broene i Paris, å tigge i gatene og å stjele brød.» Vi kan ikke ha et system i Norge i 2020-årene med grov klassejustis.

I dag er hovedregelen at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til inntekt, formue, forsørgerevne, gjeld osv. Dersom du kjører i fylla er det standardisert at boten beregnes ut fra 1,5 ganger månedslønnen.

Forenklete forelegg for råkjøring er det siste store unntaket til det som er hovedregelen: At man skal utforme bøter ut ifra størrelsen på lommeboken.

Tidligere var argumentet for forenklede forelegg at det skal være en ubyråkratisk prosess, men siden vi har oppfunnet internett er det en enkel sak å koble boten opp mot skattelister eller selvangivelse. Bøter fra fotoboks skrives ikke ut på stedet og er enkelt å koble til aksjespekulanten og alenemorens inntekt.

Et system der bøter kobles opp mot inntekt for fartsovertredelser er vanlig i en rekke europeiske land som England og Finland. Det er med andre ord velutprøvd og det er ingen grunn til å utsette innføringen av det.

Særlig fordi dette er en utgift som det er lett å unngå. Enten folk er aksjespekulanter eller sykepleiere, direktører eller renholdsarbeidere: Hvis man er redd for å få så store bøter er det bare å la være å råkjøre. Det er verdens enkleste sak å unngå å få disse bøtene. Det vi foreslår nå er bare å gjøre at de svir for alle, ikke kun dem med dårlig råd.