Avismediene skal motta ytterligere 300 millioner kroner i støtte pga. tapte annonseinntekter som følge av koronakrisen. Støtten kommer som ekstraordinært tillegg til den årlig produksjonsstøtte, avgiftsfritak, osv. Det er tvilsomt om annonseinntektene kommer tilbake til lokalavisene, selv etter normalisering.

Over to sider skriver Aftenposten den 7. mai om de veldige problemer som papirbaserte medier har fått, pga. bortfall av annonseinntekter. Særlig har dette rammet de mange lokalaviser, bare i Vestfold har vi vel en fem-seks av dem. På tross av stor interesse for å lese aviser er det dramatisk mindre interesse for å annonsere i dem. Lokalmediene svarer på utfordringene med permitteringer og ytterligere innsparinger. De samme medier har før vært gjennom en veldig teknologisk utvikling, store midler er også spart gjennom samordning av trykking og distribusjon. Men dette er ikke nok. Meningsmangfoldet er ikke blitt bedre, å mene noe om konkrete saker synes overlatt til skrivende lesere. Kvalitetsjournalistikk er blitt sjeldnere i lokalavisene, gravende journalistikk erstattes av formidling av stoff fra andre. Men Amedia har opprettholdt sine lokalaviser i Vestfold, strukturen er uendret. Og så langt er lokale lesere ikke blitt involvert i problemene.

Situasjonen i lokalavisene er omtrent som i jordbruk og skogbruk. Også der er teknologi og arbeidsdeling veldig endret, men bruksstrukturen er uberørt. Forbedringsmulighetene utnyttes ikke fullt ut, i stedet velges den lette veien via statsbudsjettet. En foreldet eiendoms- og produksjonsstruktur søkes opprettholdt med våre felles midler.

Nå velger avisene samme fluktrute.