Gå til sidens hovedinnhold

Da Abdirahman Hassan flyttet til Larvik slet han med å få jobb. Det å få seg et nettverk i byen ble hans vei inn på arbeidsmarkedet

Artikkelen er over 4 år gammel

Som innvandrer i Norge kan det være vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Somaliske Abdirahman og kurdiske Mehdiya klarte det ved å få seg relevant utdanning og bygge nettverk.

Da somaliske Abdirahman Hassan, sammen med kona Heidi fra Stavern, flyttet til Larvik, hadde han ikke noe nettverk i byen og han slet med å få en jobb som var relevant til utdanningen hans innen antropologi.

– Jeg begynte å kjøre aviser om natta for å ha en jobb. Etter hvert fikk jeg en jobb som hjelpemann for et snekkerfirma, og jeg var med å bygge boliger i Stavern, forteller han til deltakerne på NAVs introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. De har tatt turen til Sliperiet for å lære hvordan de skal komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet, og lytter velvillig til Abdirahmans råd.

Samtidig som Abdirahman jobbet var han aktiv jobbsøker, og han ble sendt på jobbsøkerkurs.

– Jeg gjorde det jeg ble bedt om, og lederen av kurset så at jeg var motivert til å få meg arbeid. Han tok kontakt med sosialtjenesten, hvor han skaffet meg en praksisplass. Etter hvert fikk jeg vikariater, forteller han.

Da det skulle åpnes et nytt flyktningmottak i Larvik fikk han sin første faste jobb.

LES OGSÅ: Her åpner Nordiske Hjem butikk (+)

Må bygge nettverk

Som somalier tilhører Abdirahman en gruppe innvandrere som har utfordringer med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrå mottar fire av ti somaliere sosialhjelp.

Abdirahman mener han har lyktes i arbeidsmarkedet fordi han tok seg tid til å bygge nettverk.

– Du trenger å kjenne noen som kan hjelpe deg med å få en praksisplass slik at du kan få deg erfaring, og du må være villig til å jobbe gratis for å få den rette erfaringen, forteller han.

Han tror også mange undervurderer viktigheten av kompetanse. Selv brukte han mange år på skolebenken for å kunne ta den utdanningen han ønsket i Norge, for da han først kom til Norge i 1983 var han 19 år og hadde han neste fullført den videregående skolen i hjemlandet. Det viste seg at denne utdanningen ikke gjaldt i Norge, og han måtte ta videregående på nytt. Han gikk også flere år på universitetet.

Abdirahman mener det er viktig for innvandrere å forstå at det ikke bare er de som har utfordringer med å få jobb.

– Heidi slet også med å få jobb da vi kom til Larvik. Hun kjørte også aviser om natta. Etter hvert fikk hun en 50 prosent stilling i en barnehage, og en 50 prosent stilling på en skole. I tillegg jobbet hun helgevakter i boligtjenesten. 

LES OGSÅ: 16-åringer sliter med å få sin første sommerjobb

Lærte seg å være tålmodig

Kurdiske Mehdiya Mikail Sereroy har også lyktes i arbeidslivet, selv om forutsetningene hennes var alt annet en gode da hun kom fra Irak til Norge som kvoteflyktning i 1992. Da var hun 13 år gammel og analfabet fordi hun ikke fikk gå på skole i hjemlandet.

Det var tøft å bli kastet inn i 9. klasse i Norge, og hun måtte lære seg å bruke den tiden hun trengte for å lære seg noe nytt.

– Jeg brukte to år på å lære meg det de andre brukte et år på, forteller hun.

Hun fikk raskt norske venner, og det gjorde at hun lærte seg språket fort, som igjen gjorde at hun kunne studere. Hun bestemte for å studere til å bli sosionom fordi hun ville jobbe med mennesker.

Presenterte seg for alle arbeidsgiverne

Da hun var ferdig med utdanningen var det et sjokk å få avslag på avslag fordi hun manglet praktisk erfaring. Hun skjønte at hun måtte ta initiativ selv for å kunne få seg en jobb.

– Jeg bestemte meg for å gå til alle arbeidsgiverne i Larvik for å presentere meg, forteller hun.

Da hun gjennom jobben som tolk var på flyktningmottaket, fikk hun nyss om at det var en ledig jobb der. Hun brukte innvandrerbakgrunnen som sin fordel for å få jobben.

– Jeg fortalte at jeg kan to språk og jeg kjenner to kulturer. Det gjør at jeg kan være en brobygger for dere, sier hun.

I ettertid har hun jobbet fire år i barnevernet, og siden 2007 har hun jobbet i NAV.

Hun mener, som Abdirahman, at nettverk er viktig.

– Det er vanskelig å bli kjent med nordmenn, men etter at jeg fikk barn bruker jeg dem for å bli kjent med andre. De går på håndball så jeg hjelper til der, og jeg ber de andre foreldrene hjem til meg. Det gjør at jeg hele tiden lærer noe nytt om Norge, forteller hun.

LES OGSÅ: Tore Jardar fikk diagnosen – så spiste han seg frisk på to måneder (+)

Kommentarer til denne saken