For meg handler kvinnedagen om å hedre ei som har stått opp for meg!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kvinnedagen er for de fleste, en dag der man hedrer modige kvinner som har stått opp for, ofret og jobbet for verdier de trodde på. Resultatene av dette kan jeg nyte godt av i dag, blant annet stemmerett for kvinner, og lik lønn for likt arbeid.

For meg handler kvinnedagen om å hedre ei som har stått opp for meg! Jeg har aldri vært i tvil om at hun er glad i meg, selv om hun sjeldent sa det med ord. Hun viste det i hele sitt liv. Nemlig mamma!

Hun valgte å ofre jobb, kolleger, karrière og pensjonspoeng for meg. Og jeg, - selv om jeg ikke den gang forsto hvor uendelig mye det skulle bety for meg, hadde ei som alltid var til stede for meg. Det var hun som tok imot meg når jeg gikk mitt første vaklende skritt. Det var henne jeg sa mine første ord til, det var hun som blåste på skrubbsåra på kneet, hjalp meg oppå sykkelen igjen når jeg hadde ramla.

Det var henne jeg spiste måltidene med, og hun visste, uten at jeg trengte å si det, at jeg ikke likte leverpostei, selv om det er aldri så sunt for en 4-åring. Hun hadde tid på sengekanten til å høre når jeg fortalte om dagens mange høydepunkter, og ting jeg bekymret meg for, og jeg har ikke tall på alle bøkene hun har lest for meg og søstrene mine opp igjennom. (Selv om hun aldri leste Donald, det var for teit. ;o)

Jeg håper så inderlig at mine barn også skal få oppleve noe av denne tryggheten og stabiliteten når de vokser opp. At jeg har tid til dem, og virkelig setter dem på første plass i livet mitt, på skikkelig! Ikke bare i ord. Men hvordan skal jeg få tid til å sette barna mine på 1. plass når dagene er så fulle?

Kanskje må vi begynne å tenke nytt igjen, sånn som kvinnene som startet kvinnekampen på slutten av 1800-tallet? Er det på tide å sette spørsmålstegn ved samfunnets forventninger om at både mor og far skal jobbe 100% utenfor hjemmet når barna er små. Er vi villige til å ofre god økonomi og karrière, for å bruke mer tid sammen med barna de få årene vi har dem hjemme? Er vi villige til å ta på oss den jobben det er å sørge for at barna har det bra, hjemme, med de menneskene som er så uendelig viktige, særlig de første årene i livet!

Alle hjem er ulike, og alle situasjoner er forskjellige. Derfor sier jeg ikke at det er best for alle barn å være hjemme med mamma, men jeg vil oppfordre til å tenke gjennom hva som betyr noe her i livet.

Hva betyr mest for barnet ditt? Tror du det er hytta ved sjøen, og alle sydenturene, eller tror du det er en mamma som alltid er der, og har valt å prioritere deg framfor alt dette? For min del er det ingen tvil! Så tusen takk mamma (og pappa, som oppmuntret mamma i dette valget) for at du valgte meg og søstrene mine!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken