Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
12. mars 2020 endret verden seg, om vi liker det eller ikke.
Dette er ikke et innlegg i koronadebatten, jeg er verken konspirasjonsteoretiker eller generell vaksineskeptiker – jeg har bodd utenlands i mange år og har nok tatt flere vaksiner enn de fleste; men dette er et innlegg om hva som har skjedd med oss som mennesker, om hvordan vi forholder oss til problemene rundt oss, om prioriteringer, frihet til å debatter og til syvende og sist om demokratiet.
Det europeiske demokratiet som vi kjenner det har, i ulike former, vært en stabiliserende og populær styreform i drøyt hundre år, kun avbrutt av en verdenskrig hvor unntakstilstand nødvendigvis begrenset hvordan demokratiet utøvdes i de fleste land.
12. mars 2020 begrenset man utøvelsen igjen. Hva som ble sagt, gjort og besluttet i regjeringskvartalet i disse dagene blir helt sikkert (får vi håpe og tro) gjenstand for forskning og doktorgradsoppgaver, men mye av det som har kommet ut, og ikke minst tittelen på Espen Nakstads nylig utgitte bok «Kode Rød», indikerer at man opplevde at man var i en unntakstilstand og at vanlige styreformer ble lagt til side.
Det europeiske demokratiet består, med små variasjoner, av tre statsmakter (lovgivende, utøvende og dømmende) og en fjerde «statsmakt», mediene, som skal være så fri og uavhengig at den bidrar til å holde de andre maktene «ærlige». Demokratiet, for å fungere og at folk skal ha tillit over tid, krever at alle har mer eller mindre lik tilgang på informasjon, både direkte fra myndighetene, fra mediene og alternative kilder. Når folk ikke lenger har tilgang på «all» informasjon er demokratiet utsatt, siden kvaliteten på folks beslutninger er begrenset til den informasjon som til enhver tid er tilgjengelig.
Føler vi oss komfortable med informasjonsflyten i demokratiet i dag? Opplever vi at mediene er «objektiv» og gir lik informasjon og stiller seg kritisk til den opplevde sannheten?
De siste 18 månedene har vi alle, naturlig nok, fokusert på konsekvensene av korona viruset, og mediene har «pøst på» med skremselspropaganda til alles beste, i ren solidaritet argumenteres det. Det har vært det eneste fokuset, ingenting annet har vært viktig! Det har ikke vært alternative diskusjoner, eller vilje til å ta tak i noen av rot årsakene vi MÅ forholde oss til om ikke fremtiden skal være materielt mer begrensende enn hva vi er vant til – hvor kommer virus fra og hvordan kan vi begrense spredning, og hvordan forholder vi oss til virus uten å måtte stenge ned eller haste vaksinere?
Slik det ser ut kommer virus enten fra naturen rundt oss, eller fra privat eller offentlig finansiert forskning – det første alternativet må jo løses ved å begrense hvordan vi utfordrer naturens grenser og slutter å «vokse» ubegrenset. Det andre alternativet må vi jo regulere på en helt annen måte enn vi har gjort eller gjør i dag. Begge er enorme diskusjoner, med liten eller ingen spalteplass eller noen politiske forslag meg bekjent.
Hvordan håndterer vi virus? Det er 10,000 talls der ute, så det føles som en betimelig debatt – øker vi akutt kapasiteten, i alle land, og fokuserer på forbedret folkehelse, personlig og i det offentlige rom, slik at de fleste av oss «tåler» et virus? – eller fortsetter vi å stenge ned, skremme og avgrense, ikke møtes, klemme og sosialisere? Sikkert noe midt imellom, men dere skjønner hva jeg mener. Heller ikke disse temaene får mye spalteplass for tiden, viktigere å vite hvor «redd» Nakstad er for omikron.
Siden den store verdenskrigen har man i den vestlige verden holdt seg unna å regulere noen viktige deler av folk sine liv – religion, seksuell legning (mer og mer heldigvis) og folks private helse. Vi har ikke forbudt bruk og misbruk av dårlig mat, alkohol, tobakk etc., dette på tross av at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av dette er enorme. I løpet av det siste året har vi krysset denne moralske/ etiske linjen flere ganger, og anerkjente demokratier har gjort vaksinasjon lovpålagt (dette på tross av at vaksinen faktisk ikke fungerer spesielt bra ser det ut til, spesielt ikke mot spredning).
Hva skjer? Jeg lurte lenge på om jeg skulle skrive dette, men redselen for hvor vi er på vei overvant «frykten» for at man skal bli skult på. Vi må tørre å diskutere disse tingene – etter 18 måneder med nedstenging, redsel og begrensninger, må vi respektere hverandre nok til å være enige om at det er viktigere ting enn Covid – blant annet demokratiet, åpen respekt for hverandre og andres meninger, og viktigheten av friheten til å ta valg basert på så full informasjon som mulig.