Gjennom Rammesaken har kommunedirektøren presentert oss folkevalgte for store økonomiske utfordringer. Et omstillingsbehov på 118 millioner kroner for neste år, økende til 190 millioner i 2025. Kommunen skal bygge 44 sykehjemsplasser innen 2025, og totalt 108 heldøgns tjenestetilbud innen 2030. For å ha penger til dette i tillegg til alt det andre kommunen driver med, inviteres lokalpolitikerne til nye runder med strukturtiltak, reduksjon i tjenestenes kvalitet og omfang. Eiendomsskatt nevnes også. En kan jo håpe på økte overføringer fra ei ny regjering, men sannsynligvis er det oss lokalpolitikere som må gjøre det meste av jobben. Jeg ser for meg nye runder med stenging og nedlegging av sårt tiltrengte tilbud og tjenester. Store og forståelige protester. Imidlertid kan vi ikke bruke mere penger enn det vi har. Til dette kreves vilje til samarbeid på tvers av partigrensene. Senterpartiet vil bidra til dette. Kommunen skal gi tjenester nær folk.

Noen av de kjæreste trekkfuglene om våren er linerla. Jeg kjenner igjen et par som bygger reir her år etter år. De var ekstra pratsomme denne våren. Nærmest som om de ville fortelle meg noe viktig. Noe de hadde sett og opplevd. Når jeg tenker over hvor de pleier å overvintre – nemlig rundt Middelhavet og i nærheten av Moria- og Samos leirene i Hellas – er ikke det så rart. Overfylte flyktningleirer med dårlige sanitære anlegg, utilstrekkelig vannforsyning og et mangelfullt helsetilbud. Barn som i utgangspunktet allerede er traumatiserte og hadde trengt trygghet, stabilitet og varme voksne. I stedet får de det motsatte. Konflikt, uro, piggtråd og søppel overalt. Ikke en eneste trygg krok. Det er dette linerlene prøver å fortelle.

Plutselig en dag kom Bjarne, katta vår, med ei av linerlene mine i kjeften.

«Forbaskede kattefille», freste jeg. «Hva er det du gjør? Du er jo verre enn Lukasjenka, diktatoren i Hviterussland». Han som fengsler, knebler og torturerer alle sine motstandere som forsøker å opplyse verden om hvordan forholdene i landet er. Jeg kunne lagt til Putin i Russland og XI Jiping i Kina også. Ytringsfrihetens kår rundt om i verden er smalere og smalere. Journalister og mediefolk skal beskyttes sånn at de kan dokumentere og spre informasjon om grusomheter som faktisk skjer. Ja, hva skjer egentlig på Gaza stripa nå? Et lite bidrag for å beskytte forfulgte forfattere og journalister er Friby forfatter ordningen. Larvik har nå på plass sin andre Friby forfatter. Denne gangen fra Iran.

«Hadde du enda gått ut og tatt ei av de mange jordrottene som ødelegger i hagen. Da vil i alle fall kjærringa bli glad», sier jeg med streng stemme. Dagen etter kommer faktisk katta stolt med ei jordrotte i kjeften, og jeg tenker at så bokstavelig mente jeg det jo ikke. Jordrotta er også en del av det biologiske mangfoldet og bidrar på sin måte. Søt er den også. Så kan jeg unnskylde katta med at vi i Larvik så langt ikke har utarbeida noen Kommunedelplan for naturmangfold. Hvordan skulle han da vite hva han kan forsyne seg av? Når vi ikke har en plan, mener jeg?

Vi kjenner til nesten 48 tusen forskjellige arter i Norge. Ifølge Artsdatabanken har 114 arter dødd ut de siste to hundre år. Over to tusen arter er trua i Norge og står på ei såkalt rødliste.

De fleste skapninger har på en eller annen måte sin viktige plass i økosystemet. Likevel er det vanskelig å forstå hvordan gulrotsugeren kan forsvare sin plass. Den som lager krus på gulrota og ødelegger avlinga. Gulrotsugeren er et lite insekt med ei kroppslengde på 1,5 mm, som nå i disse dager suger saft på nyspirt gulrot og legger egg på plantene. Ved suging overfører gulrotsugeren giftstoffer som fører til krusing av bladverket og redusert avling.

For ikke å snakke om tørråte soppen. Phytophtoria infestans. Potet-tørråte utvikler seg i fuktig vær fra seinsommeren av, og gjør at potetplantene visner og soppen angriper også knollene nede i jorda. Potet-tørråte er den plantesykdommen i Norge det blir brukt mest kjemiske soppmidler for å bekjempe. Tørråte er den viktigste sykdommen på potet – den går for øvrig også på tomatplanter – både her i landet og i resten av verden. Mest katastrofale konsekvenser fikk den i Irland på slutten av 1840-tallet. Befolkningen baserte hele sitt kosthold på potetdyrking. Det regnes med at minst en million irer sulta i hjel i en påfølgende hungerkatastrofe etter at tørråtesoppen ødela avlinga. Og to millioner irer emigrerte til USA av samme årsak.

Etter en lang dag i kommunestyret er det befriende å komme hjem og tenke på noe annet. For å få litt frisk luft graver jeg fram en blikkboks med meitemark og finner fiskestanga. Katta kommer etter.

Ei gråhegre letter straks vi kommer ned til Lågen. Og ei andemor med åtte små unger svømmer så fort de kan vekk fra land. Bjarne og jeg setter oss ned og slenger ut snøret. Mens vi venter på at korken skal duppe under vann forklarer jeg litt om elvemuslingen som lever i Lågen. Katta gjør store øyne når jeg sier at er du heldig kan du finne perler i muslingen. Det var vel derfor den ble kalt elveperlemusling? Skallet består innvendig av et flott perlemorslag. Elvemuslingen er nå freda. Den kan filtrere inntil femti liter vann i døgnet og er en viktig vannrenser.

Plutselig hører vi et kraftig plask. Katta kryper opp i fanget mitt, men jeg sier at du kan bare slappe av. Det er jo bare beveren som varsler med halen sin og er redd for oss.

Jo da, vi drar i land ei tryte og to hirislinger, som serveres fersk til pus.

Etter hvert som juninatta trenger seg på og stillheten kan høres kommer månen til syne. Ei og anna stjerne kan også skimtes i det fjerne. Jeg ser på pus at han er glad han kjenner meg som er så rik. Skattevesenet har imidlertid for lengst avslørt det motsatte. Ja, vi som bor i Larvik har en stor rikdom rett utafor døra vår. Bare vi oppdager den. Og sørger for å forvalte naturrikdommen sånn at generasjoner etter oss også kan få glede av den. «Rikdommen er størst når en kan dele den med flere», sier jeg.

Du og jeg, Bjarne! Du og jeg!