Denne uken gjorde Larvik-politikerne et vedtak som kan utarte til en alvorlig og nedverdigende situasjon i Larvik. Jeg snakker om Larvik Kommunes innføring av en såkalt «toårsmur» for å stoppe innflytting av funksjonshemmede. Jeg, som funksjonshemmet og samfunnsinteressert, ønsker å dele mine tanker rundt dette.

Funksjonshemmede koster landet og kommunene våre mye penger. Det går ikke mange dager uten at jeg vier en tanke til skattepengene som ligger i rullestolen min til 50.000, eller pengene som ligger bak hjelpen jeg har mottatt av hjemmesykepleien. Jeg er heldig som kunne kjøpe mitt private hjem og har klart å tilrettelegge livet mitt. Men mennesker rammes av livet på ulike måter. Det eneste som er sikkert er at alle prøver å gjøre det beste de kan i livet. Da er det synd at Larvik kommune med å innføre toårsmuren vil bidra til å begrense livet til funksjonshemmede.

Det koster ikke bare penger for en kommune å tilrettelegge et liv. Det koster også tid. Forskjellen er at jeg ikke er på jobb når jeg sitter i møter med de forskjellige instansene. Jeg forsøker å skape et meningsfylt og verdig liv. Kommunen forsøker å sy sammen en funksjonell og økonomisk plattform. Instansene er ofte en del av livet enten det er ferie eller hverdag. Mange folk er involverte og papirmølla går på høygir. Derfor er det snakk om en stor omveltning når en funksjonshemmet person skal flytte. Både, for den kommunen man flytter til, og brukeren. Det er åpenbart. Men er det ikke en enda større omveltning å la et menneske oppleve diskriminering, hjelpeløshet og på toppen av det hele hjemløshet? Hva definerer egentlig et hjem? Og la oss se nærmere på tallet 2. To år! At jorda har tatt seg et par turer rundt månen? Virkelig? Ønsker virkelig Larvik kommune å bli en del av et sorteringssystem hvor kommunene skal bestemme hva som er et hjem og ikke?

Jeg velger bevisst å bruke ordet funksjonshemmet når jeg skriver. For det er realiteten. Jeg er hemmet fra å fungere såkalt normalt fysisk og jeg er ikke flau over det. Selv om jeg ikke kan slå dobbel salto med skru, eller posere på toppen av et fjell i Østerrike på Instagram, så får en funksjonshemmet også behov for å rulle over en kommunegrense eller to, på jakt etter er nytt hjem. Akkurat som alle andre. Våre spesielle behov følger, skal jeg si «dessverre», med på flyttelasset. Men det som er mest beklagelig er at mennesker skal måtte føle nettopp det at situasjonen er beklagelig. Har ikke funksjonshemmede nok bekymringer? Det burde ikke være lovlig å la et menneske kjenne på det kjente fenomenet «kasteball», uansett om er menneske ruller eller går. Følelsen av å ikke være ønsket er kanskje en av de verste følelsene man kan oppleve. Jeg har selv følt på kasteballsystemet på ulike arenaer i mitt 28 år lange liv. Det sjokkerer og skuffer meg at profesjonelle og utdannede mennesker utøver så primitiv atferd. Jeg kan takle det. Men mange kan ikke det. Etableringen av en toårsmur i Larvik kommune kan få alvorlige konsekvenser for menneskeliv. Liv som bare blir tildelt en gang per menneske. Liv som faktisk kan eksistere så lenge som det tar jorden å gå i bane rundt månen 100 ganger.

Kommunene legger opp til at pårørende skal være en stor del av livet til eldre og menneskene med spesielle behov. Vi så blant annet tegn til dette når kommunen inviterte til folkemøte om lokale helsetjenester før jul. Dette var et flott tiltak. Men også en tankevekker for familier som står i situasjoner hvor grensen mellom pårørende og brukerens privatliv er utfordrende og bør atskilles. Møtets agenda fokuserte blant annet på viktigheten av å involvere pårørende i tilrettelegging og forbedring av hjelpeapparatet. Men da er spørsmålet mitt «Hvordan skal vi få inkludert pårørende i det kommunale hjelpetilbudet dersom brukeren ikke får et tilbud? La meg trekke fram et reelt eksempel. En ung person studerer i en storby, på tross av sin funksjonshemning. Vedkommende har lært å bo selvstendig og fungerer i hverdagen. Personen fullfører utdanningen og vil flytte hjem til ny jobb i hjemkommunen, Larvik. Men personen avhenger av det samme hjelpeapparatet i hjembyen som i studiebyen. Trenger jeg å minne om at både funksjonshemmede og uføre faktisk kan utdanne seg og jobbe? Men dette vil være umulig å gjennomføre dersom det bygges murer à la Trump-style. Er det virkelig uoppnåelig vanskelig å gjenskape et hjelpetilbud i tilflyttende kommuner?

I det minste vil de utellelige byråkratiske papirene, som kunne ha utslettet en liten regnskog, faktisk ha nytteverdi i en flytteprosess. For ikke å snakke om Alexander Graham Bell og Antonio Meucci som har bidratt stort til å forenkle kommunikasjonen i en slik situasjon.

Ved en installasjon av en toårsmur vil «snøballeffekten» kunne oppstå. Det innebærer at et menneske kan måtte oppleve å gå fra et fungerende tilrettelagt liv, til gradvis å miste de tingene som gjør livet meningsfylt. Når ballen begynner å rulle, kan konsekvensene være enda større enn de opprinnelige helseutfordringene. Veien til et enda mer begrenset liv er kort. Alt dette blir en enorm ekstrabelastning, først og fremst for mennesket, men også for landet og kommunenes økonomi. Tragiske og alvorlige situasjoner som kan unngås ved å avslutte praktiseringen av sorteringssamfunnet.

Situasjonens utfall har hvilt på Larviks folkevalgte. Politikerne har bestemt hvor og hvordan funksjonshemmede mennesker skal leve. Jeg tror veldig få tenker over hva det vil si å bli varig funksjonshemmet, eller å bli så syk at du avhenger av hjelp. Det er helt naturlig. Men det er unaturlig at menneskers grunnleggende behov skal være oppe som en sak i kommunestyret. Det burde aldri skjedd og det er svært nedverdigende. Forstår kommunestyret konsekvensene av sin handling i denne saken? Dette har ikke vært snakk om et bibliotek eller en jernbanestasjon. Og det er trist å konstatere politikernes avgjørelse i onsdagens kommunestyre.

Vi kan dømme Donald Trump opp og ned, og vi kan le av muren han setter opp. Men det er faktisk noe tilsvarende som er i ferd med å skje i Larvik. Jeg skulle så inderlig ønske at dette var fake news.

Les leserinnlegg og kommentarer på ØP-nett