Gå til sidens hovedinnhold

Forretningsministeriet Solberg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis de borgerlige taper valget – hva bør Erna la være å gjøre i overgangen til ei ny regjering?

Alle piler peker i retning av regjeringsskifte ved årets stortingsvalg. Da vil Erna Solbergs regjering være et forretningsministerium til ny regjering overtar. Det er sedvane at et slikt ministerium ikke gjør politiske vedtak som binder opp etterfølgerne, bare foretar de nødvendige administrative beslutninger.

Det er imidlertid en sak som vil sette nettopp denne problemstillinga på spissen: EUs jernbanepakke 4. Tvangskonkurranseutsetting av persontransport på jernbane, og overføring av makt til EUs jernbanebyrå ERA.

Jernbanepakka ble vedtatt av det borgerlige stortingsflertallet i juni, mot samtlige rød-grønne stemmer. Den er imidlertid ikke behandla i EØS-komiteen (fellesforum mellom EU og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein). Neste møte i denne komiteen er planlagt til slutten av september – altså etter valget. SV, SP og AP krever nå i brev til statsministeren at forretningsministeriet ikke driver politikk. Det betyr – ikke ratifiserer Stortingets vedtak, men lar saken behandles i et nytt Storting. Det vil sjølsagt kunne gi et annet resultat, avhengig av hvilket valgutfall vi får. Så spørsmålet blir om EU-tilpasning er viktigere enn parlamentarisk sedvane for Erna Solberg når hun ventelig må ta stilling til spørsmålet etter valget.

Om vi og alle meningsmålinger skulle ta feil, og Erna blir gjenvalgt, står hun sjølsagt fritt til å bruke makta si til å godta et vedtak i EØS-komiteen.

Erna Solberg og Høyre har for øvrig hatt valgkampåpning i Sandefjord. Der benyttet hun anledningen til å gjenta alle skremslene om tapt konkurranseevne dersom EØS-avtalen blir sagt opp. Men de næringsdrivende og ansatte kan ta det med ro. Det de tre rød-grønne sannsynlige regjeringspartnerne antakeligvis vil samle seg om, er en utredning av alternativer til EØS. Først når et samla fakta- og kunnskapsgrunnlag foreligger – om et par-tre år - kan vi få en bred EØS-debatt i Norge. Om den skulle føre til et ønske om å si opp EØS-avtalen, vil det være fordi det foreligger et kunnskapsgrunnlag som sier at norske bedrifter vil kunne klare å handle og konkurrere i EU-området også uten denne avtalen. Sannsynligvis vil vi få anledning til å føre nok en stortingsvalgkamp før spørsmålet om å bruke oppsigelsesklausulen i EØS for alvor kommer på banen. Da kan valgkampen komme til å handle mye om EØS. Det vil det norske demokratiet være tjent med.

Kommentarer til denne saken