Jeg har hatt et tilbakeblikk på året som gikk

Har nøstet opp i tid

med lys og lykte med flid

har jeg vært på sporet etter

mine forsetter

de som jeg levende så da himlen var full av raketter

De som for en selv var forkynt

som skulle praktiseres når året var begynt

Disse forsetter så ideelle

forsvant bak skyen som en Caravelle

Nei, forsetter gir ingen statuetter

Det man gjør er med seg selv og ha oppgjør

der realitetenes tale

sier noe om det gale

at det slett ikke er perfekt

når man i egen kraft skal leve etter det som ble prekt

På sinnets arena

der stoltheten også er på bena

er gyldigheten alt

at dens dager er talt

likevel er vi av dem

som setter døren på klem

og legger øret beredelig lyttende til

om noen vil

gi noen rosende ord til vårt selviske status

Det kunne vel gi et pluss til vårt kasus

Er man samfunnsengasjert

kan en lett bli irritert og frustrert

Det kan lett bli tilfelle

når man ikke skal trelle

under askese av forsetter

som har egoisme til fetter

For en leser jo i aviser

om diverse kriser

om kirkedisputter

som sikkert ville sjokkert Luther

om politikeren som overhode

ikke vet hvilken kode

han bruke skal

for å forstå tall

i budsjettet

Det gikk fullstendig over vettet

Men går det bedre for den jevne mann og kvinne

å forstå hva politikerne har i sinne

Tenker de bare i kroner og ører

som de til andre prosjekter overfører

Jeg sitter med tanke til besvær

Nå skal kirurgien

flytte fra Skien

Det skal sentraliseres

heller ikke i Larvik eller Sandefjord skal det praktiseres

Nei, til Tønsberg VSS det sentrale

skal hinkende ben, brekte armer og lidelse i tarmer

bli kinket, naglet og skåret

Det er altså vedtatt dette året

men er noen kroner spart

Det er ikke klart