Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Frelsesarmeen gatefotball har siden oppstarten i 2015 vokst til å bli et av de største ettervernstilbudene i Larvik. Hvert år møter vi nesten 100 unike mennesker i alderen 18 til 65 år med ulike utfordringer i livet, og hver uke er 30–40 spillere innom våre tre ukentlige treninger. Du har kanskje sett oss i gatefotballbingen på Furumoa?
Møteplassen er fotballbanen og her skapes positiv vekst i spillernes liv gjennom aktivitet og sosiale samlinger. Vi ser at det har effekt. I bedre fysisk og psykisk helse. I mindre ensomhet, økt tilhørighet og større nettverk. Vi ser mennesker som får ny motivasjon, nytt håp og økt tro på seg selv. Og på en bedre hverdag og en bedre framtid. Noen kommer seg i jobb eller utdanning, andre kjenner «bare» at livet i Larvik er ganske ok.
Frelsesarmeen gatefotball fungerer som ettervern, men er også et forebyggende lavterskeltilbud. I politikken kalles det gjerne ikke-lovpålagte tjenester. Uansett hva det kalles så er det ikke gratis å drive dette tilbudet. Vi som er ansatte er fotballtrenere, men driver først og fremst et faglig fundert og målrettet sosialt arbeid. Vi har støtte i andre fagpersoner i Frelsesarmeens rusomsorg, i Frelsesarmeen her i byen og i det offentlige hjelpeapparatet. Vi er overbevist om at det vi gjør har stor betydning for mange mennesker i kommunen vår og bidrar til å gi mennesker en grunn til å tro på framtida.
Men nå må det spares i Larvik kommune, og det må gjøres kostnadskutt i budsjettene i årene som kommer. Særlig frykter man økte utgifter til omsorgs – og helsetjenester i fremtiden, kombinert med sviktende skatteinngang. Men det er noe som heter å spare seg til fant.
I forslaget til budsjett og strategiplan for de neste fire årene er den økonomiske støtten til Frelsesarmeen gatefotball fjernet. Det foreslåtte kuttet kan føre til at kommunens allerede begrensede ettervernstilbud blir ytterligere redusert. Utsatte, unge voksne vil kunne miste et forebyggende tilbud de har behov for. Det vil være et tydelig signal om at kampen mot utenforskap nedprioriteres. Utviklingen i oppvekst- og levekårsforholdene Larvik er ikke spesielt positiv. Om det ikke satses langsiktig i kampen mot sosial ulikhet og utenforskap, risikerer vi å aldri lykkes. «Kutt i ikke-lovpålagte tjenester knyttet til forebyggende arbeid og tidlig innsats, vil i neste omgang kunne gi økte kostnader i framtida». Det sa kommunedirektøren selv da hun la fram sitt forslag til budsjett i slutten av forrige måned.
Er dette virkelig tiden for å bygge ned ettervernstilbud og forebyggende tiltak? Hvis vi ønsker å redusere kostnadene i fremtiden, er det nødvendig å prioritere tiltak som forebygger utenforskap og gir mennesker som faller utenfor muligheter til samfunnsdeltakelse. På sikt er belønningen nye skattebetalere og reduserte offentlige utgifter.
Våre spillere er ikke de som vil rope høyest om konsekvensene. De er vant til å bli utelatt og nedprioritert. De forventer ikke å bli hørt.
Kjære folkevalgte. Mange av dere har fått høre historien til en av våre spillere, og om hvordan Frelsesarmeen gatefotball ble ettervernet hun trengte. La Elisabeth og de andre spillerne våre bli hørt!