Argentinske Fram'ske blikk!

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Dagens skandale var bare et varsel fra ledelsen om hvor håpløst alt er, skriver Fram-patriot Vidar Pettersen.

DEL

MeningerI dag er man bare trist på andre siden av verden. Klubben man vokste opp i stilte med 8 mann i kamp og ble en skam i hele fotball-Norge. Mye er sagt om hva som burde vært gjort annerledes. Uansett- selvsagt burde man stilt med 11 mann! Belsvik selv hadde vel satt inn en goal.

LES OGSÅ: En av de flaueste dagene i klubbens historie

Spøk til side.......Jeg vokste opp på Fram fra 1974 da fatter’n som var en 29 år gammel «ung» spiss fra Nanset bestemte seg for å satse på nivå 2 i Norge. Jeg tror Knut Ludahl var trener...Litt etter kom Åge Formo fra Mjøndalen. Det var humor i garderoben og gamle superfisker Karl Johan Andersen pumpet ballane steinharde. Det var Skipper’n, Aspaas, Hansær’n og Per Gjertsen. Han kom gjerne litt for seint, men han var god...Tom R. Jacobsen klarte nesten ikke å sparke 5-meteren over midten - de oransje vinterballene var ikke som idag. Det var kaldt på vinteren og sølecup med kramper på en saltet grusbane. Det var lukt av kamfer på svære lår og solbærsaft i badstua. Det var sjel!!! Det var frukt fra Finn Anker Horn og Finn Falken ventet på «Ønun» som måtte ha nummer 4 før hver kamp!!!!

Les om kampen her: Nybergsund - Fram ble en parodi - avblåst etter 21 minutter (+)

Det var kampdag og stolt gikk man inn og sa at man var sønn til Ørnulf. Man måtte kjøpe Popcorn fra Juno og bringebærdrops slik at Fram vant! Det var dessuten en dårlig kamp uansett dersom man ikke fant mer en 10 flasker. «Kan jeg få flaska di når du har drekt’n opp» var taktikken. Det var en klubb med sjel og en identitet og en kjærlighet uten sidestykke.

Det var lite snakk om penger. Man fikk inn litt penger når man gikk videre i cupen - når Turn eller andre store var på besøk var det fullt hus og 5.000 tilskuere. Jeg hatet Åge Haugen og Christian Taulow. Ikke Bjørn Håkestad for han jobbet med mutter’n på Nanset skole.....Jeg var så stolt da jeg tok på meg drakta for første gang i 1977. Midtstopper mot Nanset på stor bane. 1-1 - Erik Kvelle målscorer og Pål Myrdam helt utrolig. Vi har det på Video 8 - jeg klødde meg mest i ræva, men et stolt øyeblikk.

Belsvik forventer at det kommer konspirasjonsteorier om avtalt spill: – Det er bare å se på tv-bildene at det var en reell kollisjon (+)

Så vokste vi opp der da. Vi ble spreke guttane som sykla opp Burmann hver eneste dag.

Da jeg var 29 år spilte jeg for Nanset. Ikke permanent egentlig - satt på benken en del... En dag traff jeg Ken Hasle som trente Fram og så prøvde vi da... Sportslig til side, men det gikk jo ganske bra. Det som var er at følelsen av en klubb var helt lik. Karl Johan var ikke der lenger, men Quitero pumpet ballene bedre enn noen, solbærsafta var fantastisk og TV-stua var et sted man likte å være. Frukten til Finn Anker var på plass. Og vi trena - mye og hardt - selvsagt etter en lang dag på jobb.

Fotballen i dag i Norge er selvsagt helt annerledes. Det er kontrakter, penger, sponsorer og signeringer. Fram har lenge vært en bedrift. En bedrift som må administreres etter beste evne og med de beste menneskene i henhold til målsetningene. Setter man seg mål må man alltid ha en klar plan rundt hvordan man skal nå disse. Man må ha en kontinuerlig oppfølging og klare indikasjoner om hvordan ting går. I Larvik har man utrolig mange personer som kunne bidratt til alt dette. Dessverre befinner de seg helt andre steder enn på Fram. De er i andre klubber uten å nevne navn. All ære til de som bidrar, men til syvende og sist taler alt for seg selv. Dagens skandale var bare et varsel fra ledelsen om hvor håpløst alt er. Uansett - all respekt til mine venner som fortsatt prøver å gjøre det beste for klubben.

Les kommentaren fra sportslig leder i Fram, Ørjan Berg Hansen, her: Mange meninger om Fram

Skulle ønske jeg var hjemme - skulle ønske jeg kunne bidratt og dannet en klubb med en junioravdeling som sprudler, en klubb og en by som vibrerer, en stadion full av liv. Og med spillere som setter pris på frukt fra Finn Anker Horn til han fyller 110 år! Fram Larvik må finne tilbake til sin sjel og forstå hvordan å lede sin framtid og «dessverre» sin bedrift. Det er det Fram er idag, men uten identiteten kommer man ingen vei.

Nothing is Casual! Lykke til Fram - klubben i mitt hjerte og hilsen fra Argentina!

VP

Innlegget er hentet fra Vidar Pettersens Facebook-side.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om stort og smått som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags