Francois Elsafadi er en erfaren foredragsholder og motivator. Han er svært engasjert i integrering og i ungdoms levevilkår.

– Frustrasjonen min er at ballen spilles fra kant til kant. Foreldre som har barn som ruser seg, får plutselig ikke hjelp av politiet lenger, forteller Elsafadi.

Han ser virkningene av riksadvokatens rundskriv, som sier at mindre narkotikasaker ikke skal prioriteres fordi de ender med påtaleunnlatelse. Slike saker skal følges i helsesporet, der unge skal tilbys hjelp, ikke straff.

Politiet sier at de syns det er vanskelig å håndtere dette.

LES OGSÅ: Høyst uenig med larvikspolitiet: – Hvis politiet virkelig mener at de ikke kan gripe inn, så reagerer jeg kraftig

– Konsekvensløst

Før kunne foreldre be om assistanse fra politiet. Nå forteller Elsafadi at foresatte blir vist videre til barnevernsvakta.

Det føles håpløst.

– Hva gjør vi når samtaler ikke virker? spør han, og sier at han er svært bekymret for unge og rusbruken deres.

Riksadvokat Jørn Maurud har slått fast at politiet i årevis hadde brutt loven ved å bruke tvangsmidler som ransaking der forbrytelsen ikke sto i samsvar med tvangsmiddelet. Som å ransake ungdomsrom, sjekke mobiltelefoner og sette ungdommer på ruskontrakter.

At politiet ikke lenger kan bruke disse virkemidlene, har ungdom i risikosonen fått med seg, mener Elsafadi.

– De sier bare at ingen kan straffe dem, og de forteller at politiet bare kjører forbi dem på gata. Ungdommer nå gir blaffen. Og politiet gjør ikke noe, mener Elsafadi.

Det viser også en rapport sendt fra førstestatsadvokat Anne M. Katteland til riksadvokaten. Der sier flere som jobber i politiets forebyggende enheter i Sør-Øst politidistrikt at det er vanskeligere og mer krevende å arbeide opp mot ungdom, og at de opplever å ha mistet muligheten til å få ungdom inn i et system tidlig og ut av den kriminelle løpebanen.

– Det meldes at det er tydelig at ungdom er kjent med at politiet for eksempel ikke kan ta urinprøve ved mistanke om narkotikabruk, rapporterer Katteland i skrivet til riksadvokaten.

LES OGSÅ: De ønsker seg en møteplass for unge: – Folk skal ikke klare å se om du skal spille gitar eller møte en helsesykepleier

Etterlyser sanksjoner

I en tidligere sak i Østlands-Posten har jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen vist til at politiet fortsatt har en del tiltak de kan bruke. Elsafadi sier han er til dels enig med jusprofessoren i dette.

Blant annet sier professoren at straff ikke har dokumentert effekt. Marthinussen sier også at det er de færreste som utvikler rusmiddelavhengighet, og at det først og fremst gjelder dem som har det vanskelig på andre måter i livet.

Dette kjenner Elsafadi igjen.

Men for de ungdommene som sliter, savner han tiltak som ruskontrakt. Da hadde ikke ungdommen annet valg enn å levere urinprøver og holde seg rusfrie.

– Ruskontrakten gjorde at ungdommene var under lupen. De visste at det kunne være en konsekvens, sier han.

Hans F. Marthinussen viste også til at forskningen viser at tvungne ruskontrakter ikke virker.

– Det er i hvert fall bedre enn ingenting, slik som det er nå, sier Elsafadi, og understreker at hvis straff ikke virker, så må det gjøres noe parallelt.

– Vi må gjøre noe før det er hasj på hvert hjørne. Narkotikaseksjonen i politiet finnes jo ikke lenger. Det er ikke politiet jeg kritiserer, det er systemet, sier han.

LES OGSÅ: Her er to tidligere politifolk satt inn som ekstraressurs: – Vi så en utvikling som var uheldig

Kunne være en unnskyldning

Forebyggende i Sør-Øst opplever det også som uheldig at ruskontrakter nå benyttes i betydelig mindre grad.

Det rapporterer statsadvokat Anne M. Katteland etter å ha innhentet informasjon om hvordan de som jobber forebyggende i politiet opplever arbeidssituasjonen nå.

– Deres erfaring var at mange unge var fornøyd med å være på ruskontrakt og kunne benyttet dette som en akseptert unnskyldning for ikke å ruse seg/være en del av rusmiljøet. Det meldes videre at det oppleves som vanskeligere å hjelpe foreldre som mistenker at barna ruser seg, men som nekter, uten å kunne pålegge dem å avgi en urinprøve, skriver Katteland.

Hun mener at politiets kommer for sent i posisjon overfor de unge, og at disse først fanges opp når de har begått mer alvorlig kriminalitet. Dessuten mister det den allmennpreventive effekten.

LES OGSÅ: Politiet sier fjorårets tall forteller om en fredelig og trygg kommune: – Men det må vi aldri ta som en selvfølge

Trenger fritidstilbud

Francois Elsafadi har som sagt erfaring med forebyggende arbeid, og nå er det på høy tid å trå til, mener han.

– Foreldre nå er vingeklippet, mener han, og sier at han er bekymret fordi det forebyggende arbeidet ikke er godt nok rigget.

Forebyggende arbeid skjer på trygge arenaer, mener han, og påpeker at her kan de fange opp ungdommer som er i risikosonen. Her kan de møte voksne som kan være gode forbilder og gi dem et sted å være.

– Vi erfarer at alt som ikke er lovpålagt, forsvinner. Når ungdommene ikke har noe sted å gå, drar de til byen og henger der. Vi må gi dem et sunt miljø der de har noe å gjøre, sier Elsafadi.

– Hvis du får sjansen, ville du startet et slikt tilbud i Larvik?

– Ja! Vi trenger bare en hall for å skape en arena og et godt miljø. Jeg er klar, sier han.