Statsminister Støres redegjørelse for Stortinget nylig om krigen i Ukraina var utførlig og god. Vi, som er mest opptatt av fred nå, la også merke til de viktige poengene han unnlot å nevne: risikoen for opptrapping til verdenskrig med bruk av atomvåpen, og det at en våpenhvile nå trolig vil spare partene for rundt tusen tapte menneskeliv hver dag.

Støre nevnte heller ikke Putins signal om at Russland – i forhandlinger – vil kunne akseptere en fredsavtale der Ukraina avgir de områdene i sørøst hvor kampene pågår nå. Her bor folk med både ukrainsk og russisk språk, og med forskjellig etnisk bakgrunn. Dessuten har disse distriktene vært omstridt mellom partene lenge før Russland gikk til invasjon.

Hvor mange ukrainere som kan være tilfreds med en slik løsning, vet vi ikke, men vi kan tro at det ikke er så få. Det folk har opplevd av død og ødeleggelser gjennom et langt år, må ha styrket ønsket om fred. Kanskje vokser viljen til å godta et kompromiss.

For de fleste i Europa – og i verden – burde en slik fredsløsning være akseptabel. Vi er tross alt mange som bekymrer oss over at ledende politikere ser ut til å bagatellisere faren for en eskalering av krigen, og ikke vil forholde seg til alvoret ved en slik utvikling.

Det skulle ikke være nødvendig for noen å velge mellom å gi våpenstøtte og kreve våpenhvile og forhandlinger. Våpenhvilen må da omfatte full stans i all forflytning av våpen og mannskaper – også bak frontene og i giverlandene – så lenge forhandlinger pågår. Mye av kontrollen kan trolig skje via satellitter.

Derimot er det viktig at mange europeiske land står sammen om kravet.

Norge kan gjerne være det landet som starter prosessen. Vi oppfordrer våre politikere til å ta grep for å få i gang fredsforhandlinger nå. Dere bærer alt et tungt ansvar: Hva gjorde du på din vakt ...?