Gå til sidens hovedinnhold

Frihet, likhet og brorskap

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slagordet «Frihet, likhet og brorskap!» fra den franske revolusjon (1789) lød egentlig: «Frihet, likhet, brorskap, - eller døden!» Men budskapet fra den gang ville ikke passet seg i en norsk valgkamp. Der ønsker noen å skaffe seg større politisk innflytelse ved å hevde at noen andre mennesker og grupper har for mye makt eller midler. Når likhet er idealet, må noen fratas inntekt og / eller formue, slik at andre kan få det bedre.

Som et politisk eksperiment kunne vi frata alle innbyggere alt, og deretter gi alle innbyggere et like stort beløp tilbake, slik at alle fikk lik formue. Alle skulle også få lik lønn. Men denne likheten ville ikke bestå, og etter nokså kort tid ville forskjellene være der igjen! For friheten gir oss mulighet til å leve våre liv forskjellig, utnytte våre ressurser forskjellig, forbruke og spare forskjellig, velge forskjellige familiestørrelser. Og denne individuelle friheten vil ingen av oss gi fra seg. Å hevde et likhetsideal for enkeltpersoners inntekt og formue under så ulike omstendigheter ville være grovt urettferdig.

I pågående valgkamp har brorskap og frihet ikke blitt vektlagt i særlig grad, større likhet er kravet, men målinger av ulikheter neglisjeres. Brorskapet krever at vi ser andre menneskers muligheter og behov, friheten gir oss mange muligheter, likheten mellom oss er et resultat av det den enkelte ikke kan eller vil forandre og av mange politiske beslutninger over lang tid.

Frihet, likhet og brorskap er innbyrdes motstridende verdier med sammenheng. Nettopp derfor er det en løpende politisk oppgave å sørge for at min frihet ikke går ut over din, at ulikhetene ikke blir for store, og at brorskapet får vokse.

Kommentarer til denne saken