21. januar satt Støre-regjeringa ned sin totalberedskapskommisjon, fordi beredskap hadde lenge stått for lavt på dagsorden. Få så likevel for seg hvor skremmende aktuelt temaet skulle bli. Vel fire uker etter var det krig i Europa.

Den påfølgende flyktningkrisen har vist den formidable krafta som ligger i frivillig innsats. Ønsket om å hjelpe er sterkt. Grupper og enkeltpersoner viser imponerende initiativ og driv. Innsamlinger, transport av utstyr og henting av flyktninger skjer nærmest spontant.

Med litt koordinering kommer den krafta enda mer til sin rett. Derfor er de frivillige beredskapsorganisasjonene så viktige – i fred, krise og krig. De organiserer personene som er villige til å stille opp, om det gjelder en som er savner på fjellet, når et lokalsamfunn blir rammet av et ras eller når tusenvis av flyktninger trenger hjelp. De er lokalt forankra. De er et system der styring og koordinering er en del av grunnkompetansen. De har trent på kjerneoppgavene.

Verdien av at frivillig beredskapsarbeid er organisert og del av en grunnleggende struktur, må ikke undervurderes. I Hurdalsplattformen peker man på behovet for bedre samarbeid mellom nødetatene og andre beredskapsorganisasjoner, og for at man øver mer sammen.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er alvorlig. Regjeringa vil derfor sette i gang en rekke forslag for å styrke den sivile beredskapen, og har bevilget flere hundre millioner til dette formålet.

Etter innspill fra blant annet Norsk Folkehjelp, blir det også tilskuddet til de frivillige i redningstjenestene økt for å dekke drifts- og abonnementskostnader for 2000 nye nødnett-terminaler. Dette er viktig for at de skal kunne bidra effektivt i søk- og redningsaksjoner. Selv om forslaget primært er en investering i et beredskapstiltak og håndteringsverktøy, vil det ha flere effekter. I en krisesituasjon vil de frivillige også kunne hjelpe myndighetene ved strømbrudd, ødeleggelser i infrastruktur og ved støtte til lokalbefolkninga. I en slik situasjon vil Nødnett være viktig som kommunikasjonsverktøy i arbeidet og i kommunikasjon med blant annet politiet.

2022 er frivillighetens år. Av grunner vi ikke ønsket har det òg blitt et år der det frivillige arbeidet virkelig har vist sin kraft. Frivillig innsats er en beredskapsressurs vi er nødt til verdsette og prioritere.