Fylkeskommunen er i ferd med å sage av greina vi alle sitter på

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I alle moderne samfunn er satsing på utdanning og forskning grunnlaget for vekst og utvikling. Veksten i det norske samfunnet er blant annet et resultat av iherdig satsing på utdanning og at alle gjennom et offentlig utdanningssystem og en offentlig studiefinansieringsordning skal ha like muligheter.

Når de økonomiske rammene for fylkeskommunene er trange, forstår vi alle at vi må drive skole så effektivt som mulig for de pengene vi har. Innstillingen fra fylkeskommunen om nedlegging av linjer og forflytting av elever på kryss og tvers i fylkeskommunen er nettopp et forsøk på det. Dessverre kan dette komme til å koste mer enn det kommer til å smake.

I dokumentet «Økonomisk kunnskapsgrunnlag – sunn økonomi og muskler til verdiskapende regional utvikling» utarbeidet av Vestfold og Telemark fylkeskommune står det mye flott. Blant annet i punkt 2.1.1. Regionens verdiskapingsfortrinn og muligheter:

«Innovasjon og ny teknologi er spesielt viktig for verdiskaping framover. Vestfold og Telemark har høy FoU-virksomhet i næringslivet. Det ligger store muligheter i å koble eksisterende kompetansemiljøer i og utenfor den nye regionen. Regionens fortrinn er blant annet rene naturressurser og solid kompetanse på utnyttelse av disse ressursene, høy innovasjonstakt i næringslivet, eksportrettet næringsliv som stadig må konkurrere og omstille seg, attraktive bosteder og feriesteder, og et rikt kulturliv og unike kulturminner, kulturmiljøer og -landskap.»

Ingen ungdommer fortjener å få et dårligere tilbud enn de har i dag, uansett hvor i fylket de bor. Men noen linjer er en større ressurs for sitt lokalsamfunn og sine skoler enn andre, derfor kommer denne kronikken til å handle om de estetiske linjene.

Ut fra de nye innstillingene kan det synes som om at kulturlivet i kommunene våre har skapt seg helt selv. Det som nå betegnes som et krafttak er en retorisk løgn, da et krafttak er et tak som gir drahjelp og styrke, isteden er dette i realiteten nedskjæringer som svekker hele skolesektoren og kultursektoren i den nye fylkeskommunen. Som Gro Harlem Brundtland en gang sa «alt henger sammen med alt». En av Larviks mest kjente eksportartikler er nettopp kultur. Bøkene til Jørn Lier Horst er oversatt til svært mange språk og Horst ligger som nummer to på lista over skattebetalere til Larvik kommune. Dette er en del av bildet. Når Lier Horsts krimbøker skulle filmatiseres ble Larvik brukt som kulisse og mange oppgaver ble løst av lokale kulturmedarbeidere.

Når turistene kommer til byene våre er det kultur og natur de vil ha. Når vi kan tilby dette, legger de legge igjen penger på hoteller, i restauranter, kafeer og i butikker. Kulturen og kulturlivet er folk, og for at dette skal utvikle seg må det stimuleres og fores ett eller annet sted. Til nå har det spira og grodd gjennom en symbiose mellom musikk og danselinja i den videregående skolen og kultursektoren i kommunene. Å fjerne eller redusere de estetiske fagene vil fylkeskommunens muligheter til å realisere de målene de selv har satt forvitre.

I dokumentene fra fylkeskommunen står det videre:

«De områder/tiltak som utrednings- og prosessarbeidet understreker som særlig viktig å gjøre noe med er tilbudsstruktur på våre videregående skoler. Tilbudene må organiseres og utformes slik at antall klasser reduseres. Skolestruktur er ikke en del av arbeidet med tilbudsstrukturen og fylkesrådmannen legger til grunn at arbeidet skal forholde seg til dagens skoler.»

Vestfold har 60% av befolkningen i fylkeskommunen, og har gjort store grep allerede for å effektivisere driften av de videregående skolene. Når det gjelder kostnader for de ulike studieretningene viser fylkeskommunens egen statistikk at av 13 studieretninger er åtte linjer rimeligere å drive i Vestfold enn i Telemark. Sammenlikner vi med landet for øvrig driver 7 av 13 linjer rimeligere i Vestfold. For musikk, dans og drama ligger studieretningene i Vestfold under både landsgjennomsnittet og under det Telemark klarer å levere.

Kultursektoren i fylkeskommunen er ambisiøs og har flere prosjekter på gang. Det kan dessverre virke som om skolesektoren og kultursektoren ikke snakker sammen. Det bør de gjøre. På den måten kan det kanskje være mulig å finne løsninger om kan bidra til at de ambisiøse målene de har satt seg, kan nås.

Det er ikke noe godt poeng i å sette de to gamle fylkene opp mot hverandre, men fylkeskommunen bør strebe etter å finne løsninger som kan føles noenlunde rettferdig og i sammenheng med egne ambisjoner.

I realiteten ønskes det nå at ungdommene skal fylle klassene helt opp, det vil si 32 elever i klassene på studieforberedende og 16 elever på yrkesfag. Antall klasser på studieforberedende reduseres og for å fylle opp skal elevene kjøre bil eller busses på kryss og tvers av fylket for å kunne gå på den linja som interesserer dem. Valgmulighetene innskrenkes og presset på 10.ende klassingene økes.

Flere og flere av de elevene som var umodne og umotiverte på ungdomsskolen, er rett og slett nødt til å velge en yrkesfaglig studieretning. For andre igjen er eneste tenkelige vei til studiekompetanse en estetisk linje.

Som dokumentet fra fylkeskommunen så klokt sier «og i sum er det stor grunn til bekymring for et utenforskap som først og fremst må møtes gjennom høy kvalitet i opplæringen og helsefremmende tiltak fra barnehage til og med videregående skole».

Man forstår problemet, men foreslår merkelig nok tiltak som forsterker de samme problemene. Nå må steinene snus på nytt.

Lisa Agathe Winther

Larvik SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken