Det snakkes mye om kropp og utseende i dagens medier. På sommeren blir vi fortalt hvordan vi kan trene oss til «sommerkroppen», og i januar kommer det slankeartikler. Både kosthold og trening blir trukket fram i disse sammenhengene. Man får tips om hvordan man kan bli en bedre løper på 10 uker, eller hvilken styrkeøkt som er den beste for å brenne fettet.

At fysisk aktivitet er viktig, er det ingen tvil om. Allikevel skulle jeg ønske at vi snakket mer om de andre fordelene fysisk aktivitet fører med seg, annet enn de fysiske. Mosjon påvirker psyken vår i stor grad og kan bidra til å forebygge en rekke sykdommer.

Vi har en pågående fedmeepidemi i Norge. Det snakkes lite om det, men det er reelt. Senest i juli ble FHI sin nettside oppdatert med følgende informasjon: Andelen nordmenn med overvekt eller fedme, er høyere enn andelen normalvektige. Det er funnet at både hjerte-kar-sykdommer, diabetes type 2, galleveissykdom, visse former for kreft, pusteproblemer om natten, leddplager og belastningslidelser øker med grad av overvekt.

Dette er et tema jeg synes det er ubehagelig å ta opp, for som privatperson bryr jeg meg svært lite om andre menneskers kropper og fasonger. Men fra et folkehelseperspektiv, føler jeg et behov for å snakke om det.

Vi lever lenger og blir stadig bedre til å behandle alvorlige sykdommer. Allikevel er sykefraværet i norsk arbeidsliv høyt grunnet både fysiske og psykiske plager. Behandling er viktig, men jeg mener at vi burde fokusere enda mer på fysisk aktivitet som et forebyggende tiltak.

I helsetjenesten – både på fastlegekontoret, på sykehuset og i kommunehelsetjenesten – er fysisk aktivitet en åpenbar grunnpilar i medisinsk arbeid. For psykisk helse så vel som fysisk helse. Det er lett å identifisere inaktivitet som en risikofaktor og det både viktig og riktig å ta det opp med pasienten – for mange livsstilssykdommer er det hovedbehandlingen også i medisinske retningslinjer. Selv takstsystemet er innrettet etter fokus på aktivitet – fornuftig nok finnes det ikke en takst for å skrive ut resept på en medisin, mens det for eksempel er en egen takst for råd og samtale om livsstilsfaktorer. Men uansett hvor mye man innretter helsetjenesten er det ikke gitt at det virker – det er ikke lett for den enkelte å endre sine vaner og det er ikke lett for verken lege eller pasient å endre samfunnets innretning.

Her spiller kulturen vår inn og måten samfunnet er innrettet på. I dag er logistikken bilbasert. Vi kjører fram og tilbake til jobb, og mange av oss har kontorjobb som gjør at vi sitter stille mesteparten av dagen. Det blir heller ikke tilbudt mat til barna på skolene, noe som fører til veldig ulike matpakker med tanke på næringsverdi. Det påvirker naturlig nok barns form og energi. Usunn mat er også den billigste i butikken. Dette fører til at de med dårligst råd, for eksempel ender opp med å spise loff fordi den er mye rimeligere enn fullkornbrødet. Som prikken på i’en har sosiale medier og skjerm begynt å ta mye mer av tiden vår, noe som igjen fører til lite bevegelse.

Vi kjenner så godt til de sosioøkonomiske helsedeterminantene – da er vi som fellesskap forpliktet til å innrette samfunnet slik at vi ikke forsterker disse. Forskjellene må utjevnes slik at alle får de samme mulighetene.

Her er et forslag til et tiltak: Organisert idrett burde vært gratis for alle barn/unge opp til 16 års alderen. Vi vet at mange barn i lavinntektsfamilier ikke går på organisert idrett fordi utgiften er for stor. Nå som alle andre priser i samfunnet øker, vil dette nok bli nedprioritert ytterligere. Kanskje vi skal ta innover oss hvilke konsekvenser det kan ha? Både for enkeltindividet, men også for samfunnet på lang sikt.

Organisert idrett har den fordelen at det er en sosial arena. Her får man venner som har samme interesse som deg, og man blir del av et lag. Dette er andre venner enn dem man møter på skolen. Det blir et eget fristed og både kropp og hode har godt av det.

Barn/unge som går på organisert idrett har også noe å bedrive tiden med. Kjedsomhet er bra for å utfolde fantasien sin, men i dag er det nok mange som tyr til skjerm når de kjeder seg. Det er mye enklere å ty til pøbelstreker om man ikke har noe å gjøre på fritiden. Har du det vanskelig hjemme, er det også godt å kunne komme seg ut av huset flere ganger i løpet av uka.

Å mestre noe annet enn skolefag er godt for selvtilliten, og regelmessig trening vil følge barna som en god vane videre inn i voksenlivet.

Organisert idrett burde ikke være forbeholdt de familiene som har råd til det.

Fysisk aktivitet har mange fordeler. Det utløser endorfiner i kroppen vår, hjelper oss med å sove bedre, får i gang fordøyelsen, og det gjør noe med humøret. Man sitter alltid igjen med en god følelse etter en treningsøkt. Man må ikke nødvendigvis løpe en mil. Bare det å gå tur gjør oss godt. Det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er lett å nedprioritere trening. Jeg kan selv ta meg i det: små barn, full jobb og andre verv fører til at hverdagen har få timer igjen. Dette er en prioriteringssak. Mosjon må stå på timeplanen, på samme måte som middagen.

Som et tiltak for å øke aktiviteten har Larvik kommune noen lavterskeltilbud. Det er ikke sikkert at alle er klar over det, og jeg vil derfor benytte anledningen til å informere om dem. Gå til Larvik kommune sin nettside og søk etter «AKTIV LARVIK»: De arrangerer ukentlige aktiviteter for barn og unge. På samme nettside kan du søke opp «FRISKLIVSSENTRALEN»: Her gis det tilbud som har til hensikt å fremme fysisk og psykisk helse, og forebygge eller begrense utvikling av sykdom.

Til slutt håper jeg at du klarer å finne indre motivasjon til å bevege deg mer i hverdagen. Gå tur med en venn eller ta barna med på lekeplassen og vært aktiv med dem. Opplev den gode følelsen av andpusthet og blodet som strømmer gjennom kroppen.