Nedtellingen og overoppsynet av Bøkeskogens ferd mot 17. mai og «blir’n grønn?» har pågått i noen uker.
I midten av uka begynte surringen i sosiale medier: «Bøkeskogen ER grønn!». Er vi tatt på senga, har vi bommet på «operasjon løvsprett»? Blir vi utsatt for «grønn aprilsnarr»? Vi har jo vært i beredskap i noen dager, men vi ville jo bli dypt forlegne hvis vi ikke hadde kontroll på dette.
Vi kaster oss rundt og ringer Frank Skorstad i Linneaveien på Veldre – vår lokale «Tobias i tårnet og grønnskapsfører». Har dere sett noe vi ikke har sett?
– Dere kan roe dere! Skauen er bare nesten grønn – den nærmer seg 50 prosent. Vi snakker nå kun om kort tid.
Frank bedyrer at skauen blir kontinuerlig overvåket.
– I går gikk vi ut og sjekket hvert kvarter! Så nærme kan det nå være. Vi holder dere selvfølgelig løpende oppdatert.
Det blir mer enn et lettelsens sukk og vi stikker selv opp i åsen ved Veldre og skuer utover Farriseidet og skauen. Vi kan forstå de som erklærer grønn tilstand, men det er fortsatt flere brune enn grønne trekroner sett fra Veldresiden. Vi har ikke gått på en smell.
Deretter rusler vi selv rundt i skauen. En på kanten av en berusende tilstand. Holder vi blikket nede på bakkenivå og ser kun delvis oppover mot trekronene, så er jo skauen så grønn som bare den kan være. Nå må helhetsbildet komme på plass.
«Dobbeltspretten»?
Vi våkner til en ny dag og nye muligheter. Det er Kristi himmelfartsdag – 13. mai. Vi gjør oss klare for en eventuell utrykning.
Etter lunsj kommer telefonen:
– Da er det tid for å innfinne seg på Veldre, sier en noe opprømt Frank.
Det stemmer. Vi kan også være med på at skauen har blitt grønn. Kriteriet om det skal være mer grønt enn brunt er møtt:
– Jeg tror vi kan si at vi er oppe i 75 prosent grønn.
Frank har akkurat gjort loggføringen i Excel og av alle ting også skrevet det opp på undersiden av gardinbrettet i stua. Dette har også vært fast prosedyre før regneark kom inn i bildet. Dobbelt «bøkføring», som seg hør og bør.
Før vi går ut for å forevige øyeblikket, er det en ting til som Frank vil at vi skal se. Nå merker vi at Mona føler seg en smule beklemt. Hun har ingen grunn til det. Vi blir presentert for et bryllupsbilde av Mona og Frank fra midten av 1970-tallet. Det er selvfølgelig tatt med Bøkeskogen i bakgrunnen. Vi snakker nå om mennesker som har vært dedikert på flere plan gjennom livet.
Vi går ut på plassen ved huset til Mona og Frank og finner at bare er en ting å gjøre: Skåle i grønn Farris og erklære at skauen er grønn!
Erna bekrefter
Erna Simonsen er den andre person vi nå forhøre oss med. Hun har i årevis rapportert fra «kanten og inne i skauen». Erna har allerede gått tur i Bøkeskogen i dag og har egentlig ventet på en telefon fra oss:
– Det er ikke noe å lure på. Nå er ’n grønn! Trærne som jeg bruker som utgangspunkt har akkurat bikket til riktig farge; løvet har sprettet ut.
Da er nedtellingen over. Ordet som betegner Bøkeskogen på det riktige tidspunktet henger ikke lenger over oss, eller skal fortsette å bringe oss ut i uføre med ordspill som gir dånedipp eller ender med andre viderverdigheter.
Torsdag 13. mai 2021 – Kristi himmelfartsdag – er herved tastet inn, skrevet opp og blitt en del av statistikken. I tillegg: Skauen HAR blitt grønn – før 17. mai. Hvis det er noen som trenger å puste lettet ut, så gjør det.
«Det er nesten som i jungelen»
Et litt eldre par sitter på utsiktsbenken i skauen, med utsikt mot fjorden. Brit-Lajla Larsen og Rudolf Leif Larsen ser opp med varmt blikk og vi kommer i prat.
De har bodd i Larvik i mange år, men var som unge misjonærer for den norske pinsemisjonen blant guarani-indianere i Paraguay. Det er en spesiell tid; Paraguay har gått inn i en vanskelig fase i pandemien, noe som er vondt å følge på distanse. De vil ned på besøk så fort muligheten byr seg igjen.
Bøkeskogen viser seg fra en flott side i dag:
– Fargene og løvverket er nesten som i jungelen i Paraguay, bryter Rudolf Leif Larsen ut.
Vi går videre mens paret fortsetter å innta skaperverket.
«Er nok litt motstrøms»
Maria Tjønn sitter på en benk i skogen, sammen med datteren sin, Ella Tjønn-Jacobsen. På fanget til Maria sitter hunden Lykke. De er litt fordypet i et spill; det er Othello som gjør de konsentrerte.
– Bøkeskogen er et utrolig fint sted å være, sier Maria. Ella har to søsken, som nå er i skateparken på Månejordet.
Maria avslører at de faktisk kommer fra Rauland:
– Vi er nok litt motstrøms. Vi har hytte her i Larvik!
Skauen forandrer seg mye på kort tid:
– Vi var her også forrige helg. Overgang er virkelig stor. For en forskjell!
Hunden Lykke sitter fortsatt rolig og betrakter brettet, i det vi trekker oss tilbake og lar dysten fortsette.
«Hvitveis, hvitveis, hvitveis!»
Mor og tre barn slentrer gjennom skogen. To små jenter og en storesøster er i godt lune. Fantorangen og dokka «Bebi» er også med på turen.
Det er hvitveisen som spesielt skal undersøkes i dag. Mor Ina Bergeland sier:
– Stella (4 år), Luna (3 år) og storesøster Sarita var enige om at en tur til Bøkeskogen fra Tjølling var tingen i dag. Det var jo et blomsterhav!
Så er det tid for bilde: Fantorangen og «Bebi» må med. Noe annet ville vært rart.