ØP har gravd i 2.346 gamle saker (rimeligvis uten å gå i dybden) i perioden 1987–1997 og funnet minst en åpenbar tabbe og en del flere saker som kan være «på kanten». Det beklager jeg selvfølgelig! Det formelle ansvaret for sakene var selvfølgelig mitt, selv om mange er underskrevet av andre som hadde fullmakt til å gjøre det på vegne av meg, og sakene er skrevet av en lang rekke dyktige medarbeidere.

ØP hevder også at kommunene ikke rutinemessig har oversendt aktuelle saker i 100-metersbeltet til Fylkesmannen etter at denne bestemmelsen kom inn ved en lovendring som trådte i kraft i 1986. ØP har imidlertid ikke «gravd dypt nok» til å finne bakgrunnen for den praksisen som etter noen tid ble etablert etter ønske fra Fylkesmannen.

Redaksjonen har frihet til å bestemme både overskrift og ingress, og også til både hva de tar med og IKKE tar med i en artikkel. Det medfører jo også et ansvar for at artikkelen totalt gir et «sannferdig» bilde av temaet.

Etter «konfrontasjonen», som ØP selv kaller det, kom jeg til å tenke på politietterforsker Asbjørn Rachlew, som «snudde politiets etterforskningsmetoder på hodet» for noen år siden. Etter å ha fått Øp’s førsteutkast til sitatsjekk, fant jeg et par (svært leseverdige) artikler Rachlew skrev i Journalisten:

Jeg sendte mine kommentarer til sitatene jeg skulle sjekke, og stien til den første av disse artiklene i Journalisten til ØP. Redaktøren takket for konstruktive innspill, og meld at artikkelen ville bli omarbeidet. Jeg meldte tilbake:

«Bra!

Jeg har tenkt litt etter prosessen, er det noe vi kan lære av den?:

  • Kan en regne med at noen «på sparket» kan huske noenlunde riktig, inkludert detaljer, hendelser som ligger 25–35 år tilbake i tid?
  • Er det rimelig å anta at minnene kan bli klarere etter at hjernen har fått litt tid til å lete fram et klarere bilde?
  • Er «konfrontasjon» som tankemodell og metode egnet til å få fram fakta, jf. Rachlew?
  • Er det fornuftig å legge «en del av sannheten» til grunn som premiss for et intervju?
  • Er det fornuftig å stille «lukkede og ledende» spørsmål i et intervju, jf. Rachlew?
  • Er det fornuftig å «grave» for å finne noe noen kan «stilles til veggs» med, jf. Rachlew, siden dette kan gi et «tunnelsyn» som utelukker andre muligheter?
  • Bør journalistene «grave dypere» når de får tips om det, før de publiserer artikler på «tynt» og «halvsant» grunnlag, osv. ...

Håper jeg har bidratt og fortsatt kan bidra til en læringsprosess mot bedre journalistikk i lokalavisa, som vi alle er avhengige av for at lokaldemokratiet skal fungere! Nå venter jeg i spenning på hvordan artikkelen har blitt, inkludert hvordan overskrift og ingress gjenspeiler innholdet i artikkelen – og «sannheten»! Lykke til videre!»

Artikkelen som nå er lagt ut på nettet er blitt vesentlig bedre, men ØP har ikke greid å finne ut hvordan den administrative praksisen ble etablert etter ønske fra Fylkesmannen før artikkelen blir publisert. Anton Olaussen bekrefter jo også at vi oversendte saker til og hadde et godt samarbeide med Fylkesmannen om saker i strandsonen, det gjelder både Tjølling og Brunlanes, som også hadde et faglig samarbeide om disse sakene.

Jeg harheller ikke (slik ØP skriver) «unnlatt å nevne» at jeg var teknisk sjef i Brunlanes fra høsten 1985 til vi ble Nye Larvik 01.01.1988 og leder av Byggesaks- og oppmålingsavdelingen i perioden 01.03.1991 – 15.06.1996, dette var tvert imot en del av bakgrunnen for at ØP har intervjuet meg (i «vennlige former») tidligere i denne artikkelserien. Dette er ikke en del av det ØP betrakter som «sitatsjekk», og som jeg derfor ikke har hatt mulighet til å korrigere.

Fredrik Holtskriver at kommunene heller ikke i dag følger den lovgivningen Stortinget har vedtatt. Og «Det gir etter mitt syn liten mening å konfrontere enkeltpersoner med en praksis som har pågått over årtier. Det er nok mange som ville hatt et forklaringsproblem om de ble konfrontert om hva de foretok seg for flere tiår siden, sier Holt, og påpeker: Det handler om et system som ikke har fungert.» Det er jeg helt enig i!

ØP harheller ikke tatt med det jeg innledet med da vi startet «konfrontasjonen» (som jeg trodde skulle være et bidrag til å rekapitulere hva som faktisk har skjedd med saksbehandling av saker i kystsonen):

«Som dere vet, er jeg veldig glad for at dere bruker så mye ressurser på å belyse hva som har skjedd og fortsatt skjer i kystsonen, strandsonen og 100-metersbeltet. Selv om jeg egentlig ikke har tid, kaster jeg meg rundt og møter dere uten forberedelser, fordi jeg gjerne vil hjelpe dere. Jeg må ta store forbehold om at jeg sikkert ikke «på sparket» husker alt av betydning, men jeg kan antakelig gi dere noen «spor» av hva dere bør grave dypere i!» Det er også en del av mine andre innspill/kommentarer som er «utelatt».

Så vidt jeg forstår, bidrar det jeg har beskrevet her til å «forvrenge sannheten» i artikkelen, bevisst eller ubevisst.

Etter å ha lest redaktørens kommentar, og innleggene i kommentarspaltene, må jeg også takke for mange positive og støttende kommentarer!

Håper at jeg fortsatt kan bidra til at lokalavisa blir stadig bedre!