I generasjon etter generasjon har våre rettigheter bedret seg og vår forståelse for hverandre økt. Masseskytingen i Oslo, forbud mot abort i USA, krigen i Ukraina og et stadig hardere ordskifte på digitale flater utfordrer alt vi har brukt mange tiår på å bygge opp.

Natt til lørdag 25. juni dukket nyhetsmeldingene opp om masseskyting i Oslo, og Facebook flommet igjen over av meldinger om at «Jeg er trygg». Åstedet var blant annet London Pub, en kjent plass for skeive i Oslo. For mange av oss, som fortsatt har 22. juli 2011 friskt i minnet, kom mange vonde følelser opp igjen. Verst er det selvfølgelig for de som sto midt oppe i det, de som mistet sine kjære – og de mange som nå føler på en sterk frykt og redsel. Vi kan aldri godta at folk skal være redde fordi de er glad i jenter eller gutter eller begge deler. Det er en grunnleggende menneskerettighet. Så ser vi, både i Norge og andre land at det ikke er sånn. Folk blir drept, forfulgt og hånet fordi de er de er. Det må vi stå opp mot sammen – hver dag, overalt.

Kort tid før angrepet i Oslo kom høyesterett i USA med en historisk dom, nemlig at delstatene igjen kan gjøre det forbudt å ta abort. Dette førte til at mange stater iverksatte dette straks, og noen stater tillater ikke abort engang ved voldtekt eller incest. Texas innførte 24. juni som en fridag, for å feire at abort nå er ulovlig. Det er smått utrolig at dette skjer i land som vi «liker å sammenligne oss med», og i et opplyst samfunn som USA unektelig er.

Samtidig opplever unge at deres ytringsfrihet innskrenkes på grunn av netthets. Tjue prosent av våre unge mellom 16 og 24 år har opplevd nettsjikane, mens det samme tallet for personer over åtti år er to prosent. Undersøkelser fra Medietilsynet viser at fire av ti blir mer forsiktige med å si sin mening etter nettsjikane, mens over tjue prosent helt trekker seg ut av det offentlige ordskiftet. Samtidig opplever mange unge digital seksuell trakassering og trusler, i tillegg til at det bygges opp et skjønnhetsideal på nett som fører til at stadig flere får komplekser og trenger hjelp fra helsevesenet vårt. Jeg tror det er mange av oss som har tenkt at det ikke er verdt å ta til motmæle i kommentarfeltene eller i sosiale medier. Ofte blir ordbruken på et nivå som gjør at vi vegrer oss, fordi trusler, negativ omtale og seksuell sjikane er en «godkjent» sjargong i ganske mange nettfora. Dette gjelder særlig for kvinner, som i større grad enn menn opplever en seksualisert debattform.

Når jeg skriver dette er jeg på Island i regi av Nordisk Råd. Island er verdens mest likestilte land, og de er høyt oppe på listen over verdens lykkeligste folk. Samtidig opplever de at stadig flere unge sliter psykisk og trenger hjelp fra helsevesenet for å komme gjennom hverdagen. Tall for hele Norden viser at barn og unges bruk av pornografi fører til et forvrengt bilde på seksualitet og at unge jenter opplever overgrep fordi «det skal være sånn». Det er alvorlig, og kan prege folk for resten av deres liv. Her må vi voksne ta ansvar og prate med barna våre.

På tross av mange utfordringer og negative saker, så er det håp. Masseskytingen i Oslo setter et flomlys på de skeives rettigheter og hvilke utfordringer de må leve under. Stortinget har for første gang flagget med regnbue-flagget, og stadig flere kommuner har offisielle Pride-arrangementer. Det er bra. Likevel så er det viktig at vi alle tenker på hvordan vi prater om hverandre, offentlig, digitalt og privat. Verdenssamfunnet er sjokkert over at lille, fredelige Norge opplever terrorangrep som 22. juli og masseskytingen sist helg. Det er sjokkerende, men forteller oss at vi aldri må hvile i kampen for menneskers rett til å mene hva en vil eller elske hvem vi vil.

Abortsaken er også oppe på den politiske dagsorden her i Norge, men heldigvis er det svært få som ønsker amerikanske tilstander her til lands. Den offentlige debatten baserer seg på om kvinnens rett til selvbestemmelse skal gjelde til uke 12 eller uke 18. De mest radikale vil at grensen skal gå ved uke 22. Dette er en krevende etisk problemstilling, samtidig som bakteppet heldigvis er basert på at kvinnene skal bestemme selv – ikke en diskusjon for eller imot abort.

Krigen i Ukraina er brutal og umenneskelig, men har ført de vestlige landene nærmere hverandre. Sverige og Finland blir medlemmer av NATO, EU har vist seg overraskende effektive og Europa sin energiavhengighet av Russland blir gradvis borte. Det viser at internasjonalt samarbeid fungerer, det gir økt sikkerhet for enkeltland og verden som helhet. Samtidig viser graden av sanksjoner, våpeneksporten til Ukraina og fordømmelsen av Russland at tiden der stater bare kan ta seg til rette ovenfor naboland forhåpentligvis er forbi.

Slekters gang er litt som å drive et gårdsbruk. En skal overlate gården til barna i bedre stand enn når en selv overtok. På samme måte skal kommende generasjoner oppleve en bedre verden enn det foreldre har opplevd. Med masseskyting, krig, klimakrise og innskrenking av menneskers rettigheter kan det være krevende å se positivt på fremtiden. Men det hjelper ingen om vi gir opp, og reaksjonene våre på vonde opplevelser gjør at vi som oftest kommer styrket ut. God sommer!