Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Historier om syke mennesker som ligger i sin egen avføring. Demente som fryser i hjel på grunn av rutinebrudd under utskrivning fra sykehus. Pasienter på avveie. Sykehjem som ikke gir den behandlingen som beboerne har krav på. Institusjoner som står fiks ferdige uten en eneste pasient fordi det ikke finnes personell. Media har vært på ballen over tid og det er på høy tid at det settes søkelys på hvordan de skrøpelige og syke eldre egentlig har det i vårt samfunn.
Spørsmålet er jo hvem som bør ta skylden for dette. Ikke glem at du selv klappet for helsevesenet for ikke mange månedene siden. For et helsevesen som ikke kunne bli bedre. Nå har det norske folk fått se realiteten av hvordan det er kan være bak lukkede dører. Og det er ikke grenser for hvor sjokkerte vi blir. Eller hvor mange som nå kan skrive hva var det jeg sa…….
Det syne jeg er rart, for er vi virkelig så lite orientert om hvordan helsevesenet gjenspeiler samfunnet for øvrig?
Vi har i mange år visst at det foregår overgrep på barnevernsinstitusjoner, i klasserommet og at hjemmet er den farligste plassen du kan være. Du ser det ikke før du tror det sies det. For ikke å snakke om vold og overgrep urovekkende mange eldre utsette for i de tusen hjem, helt uten skjult kamera.
For en tid siden fortalte en kvinne i 80 årene meg om hvor vanskelig koronatiden hadde vært. Hun bodde med sin demente ektefelle og han hadde gått til samme kiosken og kjøpt avisen hver dag i 50 år. Når landet ble nedstengt og folk isolert måtte hun daglig kjempe for å holde ham hjemme, for å gjøre slik myndighetene hadde gitt oss beskjed om. Fortvilende over å ikke kunne gjøre det som hadde gitt ham glede og mening i et halvt århundre ble han utagerende. Hennes snille og omsorgsfulle mann gjennom 60 år hadde blitt voldelig og hun hadde blitt et voldsoffer på sine gamle dager. Med de tabuer den skammen og redselen det innebærer, ja det er til grine av.
Det er ikke sexy å bli gammel. Idealet er at mennesker i dag er ungdom, styrke, utholdenhet og nytenking. Ganske langt bort fra skrukker, inkontinens, sykdom og et hode som ikke henger med i den teknologiske utviklingen. Riktignok er den aldrende befolkningen i dette landet svært frisk og mange har svært god livskvalitet også i alderdommen. Men mot slutten vil mange trenger tett oppfølging fra helsevesen.
Det gjør vondt å se på, men hvordan kan vi ser fremover og klarne blikket. I Norge har vi en verdighetsgaranti, men det er en garanti uten verdi. For den verdien du og jeg setter på et annet menneske er til syvende og sist det som avgjør og hvis vi ikke synes det er viktig, kan jeg garantere deg at kvaliteten og omsorgen ikke blir bedre.
Jeg har vært på vakt med god bemanning og med dårlig bemanning, med liten tid og med god tid til pasientene. De dagen på jobb er best når de riktige folkene er der, de som setter spørsmålstegn ved egen praksis, de som tør stå opp for pasienten, de som kan samarbeide og dele på oppgavene. De som ikke er så opptatt av plassen sin i hierarkiet, men de som ser på omsorg som en helhet.
Så hvordan kan det skje i institusjoner og i hjem der hjemmesykepleien kommer daglig, og der rutiner, prosedyrer og lovverk skal beskytte og til og med garanterer verdighet. For vi har jo en verdighetsgaranti, kanskje den ikke garanterer allikevel? Fordi også der jobber akkurat de samme menneskene som er med på å forme et samfunn der det å bli gammel ikke har en verdi.
Vi trenger flere hender, ja, men først og fremst trenger vi klokere hoder som kan jobbe sammen på tvers av tjenester. La oss dele på oppgaven! La oss som samfunn ta dette ansvaret. For det handler ikke kun om verdigheten til de gamle, det handler om verdigheten som samfunn.
LES OGSÅ:
Beredskap på Furuheim før NRK-sending: – Det kan virke sterkt for mange
Nå bør kommunen vise full åpenhet
Innkaller til hastemøte: – Orienteringen vil bli gitt i lukket møte
Familien fortalte skrekkhistorier fra sykehjem – sånn reagerer politikerne: – Helt forferdelig