I cirka ett år har Geir Aronsen visst at han er neste skipssjef, men det var først for noen uker siden han overtok rollen.
– Det er klart det er et veldig stort ansvar og en stor ære, sier en blid Aronsen på telefon.
Han har nå fått tittelen skipssjef for Kongeskipet Norge, en tittel svært få har hatt siden 90-tallet. Faktisk er larvikingen bare den tredje skipssjefen siden 1996.
Kongeskipet er kongens private yacht, og i 1947 ble det bestemt at det var sjøforsvaret som skulle drifte skipet. Det er altså et privateid skip, men med militær besetning, forklarer Aronsen.
Med åtte års erfaring på skipet, ble Aronsen valgt som ny skipssjef.
– Jeg har vært i Forsvaret i nesten 30 år, er styrmannsutdannet fra Sjøkrigsskolen i Bergen, og har vært nestkommanderende om bord i åtte år. Jeg kjenner derfor både skip og besetning, sier Aronsen.
I slutten av april overtok halsingen stillingen under en høytidelig seremoni med militær oppstilling, hvor avtroppende skipssjef takkes av og påtroppende overtar kommandoen.
Etter nesten 40.000 skritt på én dag var ikke festen over: – Det er alle mann til pumpene
40 nye tjenestepliktige årlig
Nå starter kongeskipets seilingssesong. På vinterstid har skipet en bemanning på cirka 30 personer, men i sommersesongen er det full besetning, som tilsvarer om lag 50 personer.
– Hvert år kommer det cirka 36 nye vernepliktige, og det holder oss ansatte «på tærne». Vi må nullstille hvert år, starte med opplæring på det helt grunnleggende ved det å seile et skip, og deretter bygge på videre - og det er mye som er veldig sunt med det, sier Aronsen.
De fleste av de vernepliktige kommer rett fra videregående, mens andre har fagbrev som for eksempel kokk, matros, elektriker, industrimekaniker eller tømrer.
Den ferske skipssjefen forteller at de er i en heldig situasjon; de vernepliktige søker seg til kongeskipet, og så får de anledning til å intervjue og velge blant de som har søkt.
– Det gjør at det blir en slags kontrakt mellom oss og de vernepliktige; vi velger dem, men de har også valgt oss. Det er folk som er veldig motiverte som kommer til oss, og jeg er utrolig imponert over norsk ungdom, de er reflekterte og svært lærevillige, skryter Aronsen.
Kongeskipets historie
Kongeskipet «Norge» er ett av verdens to gjenværende kongeskip.
Kongeskipet er en folkegave som ble gitt til Kong Haakon etter han sa ja til å bli konge i Norge etter unionsoppløsningen i 1905. Grunnet vanskelige økonomiske tider, var det først etter 2. verdenskrig at spørsmålet om et eget kongeskip kom opp. Gjennom et opprop i landets aviser ble alle nordmenn oppfordret å gi til en folkegave til Kongens 75-årsdag, i form av et skip.
I juli 1947 ble den britiske motoryachten Philante kjøpt for 1,5 million kroner, som var bygget i 1937 - tilfeldigvis samme år som både Kong Harald og Dronning Sonja ble født.
Kong Haakon fikk overrakt en modell av skipet på sin 75-årsdag, i 1947, men før gaven kunne mottas, måtte skipet bygges om og pusses opp. 17. mai 1948 kunne kommandovimpelen heises for første gang, og 9. juni samme ble folkegaven overrakt til Kong Haakon.
Kong Olav overtok skipet etter sin far i 1957. Kong Harald overtok ved sin fars død i 1991.
Friskmeldt: – Man kan vel si at jeg har fått meg en skikkelig EU-kontroll
Kun to i verden
Aronsen kan fortelle at det faktisk bare er to kongeskip i verden; Kongeskipet Norge og Danmarks Dannebrog.
– Kongeskipet Norge er et nasjonalsymbol som jeg er svært stolt av å få være med på å ivareta og drifte, sier han, og legger til:
– Selv ikke England har et kongeskip lenger, på tross av deres lange og stolte maritime historie.
Aronsen tror det er mange grunner til at Norge har valgt å bevare kongeskipet.
– Kongeskipet representerer vår kulturarv og våre maritime tradisjoner. De kongelige har historisk sett alltid reist sjøveien når de skulle på offisielle besøk og det gjør de den dag i dag. Og et annet viktig poeng er at kongeskipet brukes veldig mye, fordi det er svært anvendelig.
Sterke reaksjoner på arbeidere i sving på Sanden Brygge 17. mai: – Det er ikke deres nasjonaldag
– 17. mai og julaften på en gang
Sommeren går med til både offisielle og private tokt med kongeskipet for kongefamilien, og spesielt på de offisielle toktene kjenner Aronsen på en stolthet over å være med på noe stort og spesielt.
– Det er 17. mai og julaften på en gang! Folk kommer ut og følger oss med småbåter, og det er masse glade mennesker med flagg og hurrarop. De gjør det jo ikke for oss i besetningen, men man blir likevel veldig glad for at kongefamilien, og samtidig ens egen arbeidsplass blir tatt imot på en så god måte. Det er veldig hyggelig med all den store interessen for kongeskipet langs hele kysten, forteller Aronsen engasjert.
Sjølivet medfører at halsingen er mye borte på sommerstid.
– Jeg tar igjen litt av det på høsten og vinteren, da er jeg mer hjemme. I sesongen vi går inn i nå er jeg til tider veldig lite hjemme, da vi skal på flere tokt i både inn- og utland. Heldigvis har jeg full støtte fra min fantastiske kone og to sønner, avslutter Aronsen.
