Gå til sidens hovedinnhold

Gi barna flere voksne og de ansatte gode arbeidsvilkår

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forrige uke åpnet jeg porten til barnehagen for siste gang og lukket samtidig et en viktig del av livet til husets yngste datter. Selv om jeg har tre døtre som har gått veien før henne, var det like vemodig og spesielt denne gangen også. Det er selvfølgelig en del av livet at barna blir større, men det betyr ikke at bekymringene man har som foreldre blir færre. Barnehagen har vært en trygg øy, et sted der jentene har blitt tatt godt vare på, fått kunnskap og følt trygghet, takket være fantastiske ansatte.

I det øyeblikket du blir mamma eller pappa for første gang, begynner også et liv med bekymringer. Det er selvfølgelig mest gleder og gode stunder, men det er alltid noe man kan uroe seg for. En av de tingene er tilværelsen de håpefulle skal ha i barnehagen og på skolen, om de får venner, om de blir mobbet eller om noen av mine kan bli en byrde for andre barn, og hva slags voksne de skal ha rundt seg hver dag. Man følger ekstra godt med på alle tegn som kan tyde på at de ikke har det bra og jeg innrømmer glatt at man i perioder kan bli i overkant bekymret. Sånn er livet når man har barn. Selv når de blir voksne og drar ut i verden på egen hånd, stopper man likevel ikke å tenke på alt som kan gå galt og plutselig er vi forvandlet til slik våre egne foreldre var. Du vet, den typen vi absolutt ikke skulle bli. De som er overbeskyttende, spør dumme spørsmål, de som sjekker hvor du er og sitter våkne om natta for å være sikker på at du kommer trygt i hus. Du må trolig bli mamma eller pappa selv for å forstå den bekymringen foreldrene våre hadde.

Vi overlater barna vår til andre voksne store deler av dagen. Vi vet at de er i trygge hender hos voksne i barnehagen. Jeg er så utrolig takknemlig for alle ansatte i barnehagen som jeg har møtt gjennom mange år, de som har skapt den tryggheten vi som foreldre gjerne vil ha. Det er jeg ikke alene om, for dette gjenspeiles i stort sett alle barnehageundersøkelser, de fleste er fornøyde. Vi vet at det står nye, dedikerte voksne klare når skolen begynner, men samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (fra 2019) også at det er ansatte uten lærerutdanning i 15 prosent av lærerårsverkene i kommunale grunnskoler og 21 prosent i fylkeskommunale videregående skoler. Det som likevel ofte er den største bekymringen er om det er mange nok til å ta vare på barna som forlater barnehagen og starter et nytt liv som skoleelev. På SFO er det færre voksne per barn og livene til de minste skoleelevene blir annerledes enn det de hadde i barnehagene.

I norske skoler er det et viktig prinsipp at alle elever skal ha rett på likeverdig opplæring, men i mange år var det store ulikheter på hvor mange elever det var per lærer. I 2017 vedtok Stortinget å innføre en minstenorm for lærertetthet på hver enkelt skole, men det var ikke uten motstand. Historisk hadde vi for øvrig et klassedelingstall i skolen fram til 2003 som innebar at det var fastsatt tallfestede krav til hvor store skoleklasser kunne være. Da den nye reformen begynte å gjelde fra 2019, ble det egne krav på hvor mange elever hver enkelt lærer skulle ha, selv om det det fremdeles er sånn at skoler kan velge å ha større grupper i noen klasser og mindre i andre – altså minimumskrav til lærerstillinger på en skole totalt. Selvsagt er det ikke bare antall lærere som teller når man skal gi barn og unge både undervisning og trygghet, men det sikrer samtidig at alle elever har rett til lik opplæring. Mye tider på at effekten av små klasser blir tydeligere når lærerne endrer undervisningsformen fra klassisk kateterundervisning som er vanligere for store klasser, skriver Utdanningsforbundet i en artikkel. Minstenormen for lærertetthet virker dessverre skjør og det virker som mange vil ha den fjernet, det er en dårlig ide. Jeg mener vi skal legge merke til den jobbene lærerne våre gjør, ikke bare under de spesielle forholdene som har vært det siste året, men hvordan de binder skolehverdagen sammen med pedagogikk og trygghet for ungene våre.

Så har vi sett under korona hvor mye det betyr at det er nok voksne til stede i barnehagene også. Da barna ble delt i mindre grupper og åpningstidene redusert, så vi virkelig hvor mye det betydde for de minste. Mindre barnegrupper og tettere bemanning viser at barna ble sett mer enn før, viser forskning publisert via Utdanningsnytt. Det var tre forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge som gjorde studien ved 52 barnehager i Norge. Det var også mindre positive sider, som mindre plantid og samarbeid, stort arbeidspress og møter på kveldstid, men tettere bemanning var altså noe av det positive som ble trukket fram. Også barnehagene har bemanningsnorm, men det er all grunn til å stille spørsmål om dette er godt nok. Da bemanningsnormen for barnehager ble innført i 2018, var det til protester fra både fagforeninger og foreldre, korona-tiden har nok vist oss at politikerne bør reise denne problemstillingen på nytt og gi barna våre og de ansatte en bemanning i barnehagene som de fortjener, altså flere voksne per barn i hele barnehagens åpningstid.

Foreldrene har vært med på et opprør før, som en av våre faste skribenter i ØP, Janne Bergstå, skrev om i ØP for en uke siden. Vi som er evig takknemlig for den oppfølgingen barna våre har fått, bør støtte kravene om bemanning i barnehager i hele åpningstiden. Vi vet hvor viktige de voksne er for barna og da bør de også ha de rammene de fortjener.

Takknemlighet fra foreldre gjør ikke hverdagen mindre hektisk for de ansatte i barnehager og skoler, det gjør gode arbeidsforhold. Samtidig er det viktig å si at vi er mange foreldre som ser, og setter pris på, den enorme innsatsen dere legger ned for barna våre hver eneste dag.

Takk skal dere ha.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.