Gå til sidens hovedinnhold

Gjennom ditt liv lærer barn å leve sitt eget

I dag har ØP spurt Kristina Konradsen om å skrive på denne plassen. Hun jobber som fagleder i Eventyrskogen barnehage i Larvik.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Barnehage og skole påvirker barns liv, men foreldre påvirker aller mest.

I min jobb som fagleder i Eventyrskogen barnehage har jeg opp gjennom årene snakket med mange foreldregrupper om ulike temaer som er aktuelle for småbarnstiden de befinner seg i. Derfor er det interessant å hente ut resultater fra Ungdata undersøkelsene. Her forteller ungdommer hva som har betydning for de som vokser opp i dag, og om det som er vanskelig. Det ungdommene forteller er verdifull informasjon for fremtidige generasjoner.

Ungdommer i Norge rapporterer at de har det bra, og de aller fleste trives i sin egen familie. Et markant funn i Ungdata gjennom de siste årene viser at skjermtiden øker. Det er ikke overraskende at barn og unge lever store deler av livet sitt gjennom sosiale medier. Her relaterer de egne liv og sammenligner seg med det de ser på skjermflatene. De vet godt at livene som leves i sosiale medier er kuratert og iscenesatt, men det er umulig å ikke la seg påvirke. Påvirkningen sosiale medier har, gjør at perfekt blir målestokk for hvordan livet skal leves. Terskelen for å lykkes blir dermed så høy at de aller færreste vil oppleve å komme i mål. Et annet markant funn i Ungdata viser at flere og flere unge melder om psykiske helseplager. Tendensen er økende, riktignok marginalt, men dersom den øker litt hvert år vil mange etter hvert streve med å leve gode liv.

Men hva er egentlig substansen i et godt liv? En studie Aftenposten presenterte i desember i fjor (2021), så nærmere på sosial ulikhet hos ungdommer og deres familier. I motsetning til tilsvarende studier gjort tidligere, der resultatene konsentrerer seg om foreldrenes utdanning og økonomi, ble forskerne i denne studien opptatt av en signifikant ressurs i familien som har betydning for unges syn på seg selv og fremtiden; det emosjonelle arbeidet som legges ned i familien, de relasjonelle ressursene. Hvordan disse ressursene kommer til uttrykk i den enkelte familie varierer, men de finnes i alle familier og opptrer i en eller annen form uavhengig av foreldres økonomi og bakgrunn.

Det denne studien bekrefter er ikke nytt. Mange teoretikere gjennom tidene har forsket på hvordan vår selvoppfatning påvirkes av menneskene vi har rundt oss. Det finnes et bredt forskningsgrunnlag som bekrefter at følelsene våre aktiveres som en konsekvens av miljøet vi lever i, og at de utvikler seg i tråd med de erfaringene vi gjør oss. Denne forskningen har betydning for flere områder i et menneskes liv. Først og fremst gir det å kjenne sitt eget følelsesliv en indre opplevd sikkerhet. En slik sikkerhet gir grunnlag for god selvfølelse, noe som er en viktig prediktor for god psykisk helse.

Derfor har det stor verdi at foreldre klarer å forstå barns følelser og hjelpe dem til å kjenne igjen, håndtere og regulere dem. Spesielt de vanskelige følelsene som sinne, tristhet og frykt fordi de er en viktig del av livet. Heller enn å skjerme fra ubehaget, er det viktig å hjelpe barn og unge gjennom ulike situasjoner som aktiverer disse følelsene. Det gir verdifulle erfaringer og danner gode redskap det kan være viktig å ha med seg for å takle kriser som skulle dukke opp senere i livet, for eksempel skilsmisse, arbeidsledighet og dødsfall.

Barn og unge med en slik sikkerhet er ikke avhengig av andre menneskers bekreftelser, men klarer å romme innspill fra andre. God selvfølelse gir også sikkerhet i forhold til utvendige utfordringer, og kan til en viss grad bidra overfor indre konflikter, som dermed blir forbigående. God selvfølelse kan beskrives som en indre ro, og den kan bidra til at barn og unge tåler en del av de ytre påvirkningene de rapporterer at de blir utsatt for. Istedenfor å kretse rundt sin egen akse, leve livet innover og sammenligne seg oppover, kan god selvfølelse avhjelpe de indre konfliktene og samtidig gi støtte til å både tåle og romme den verden som skjer utenfor dem selv.

Evnen foreldre har til å se barnet, vise omsorg, gi ubetinget kjærlighet, være nær, gi varme, nyansere, støtte og gi rimelige grenser er alle del av det emosjonelle arbeidet i familien. Det er med bakgrunn i slike erfaringer at barn og unge styrker sin selvfølelse. Ifølge studien Aftenposten refererer til, er det disse ferdighetene hos oss foreldre som ser ut til å ha mest å si for barn og unges følelse av trygghet og optimisme.

Derfor er det så viktig at vi foreldre viser at gode liv er mulig. Ikke som en glanset fortelling, der alt det som er vondt og vanskelig kostes under teppet slik at barn og ungdom beskyttes fra erfaringer de sårt trenger. Livet kaster rundt på oss og vi må vise at det er mulig å leve gode liv til tross for livets opp – og nedturer. Det er ikke først og fremst i barnehage og skole at barn og unge lærer dette. Det er gjennom våre liv at barn og unge lærer å leve sitt eget.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.