(Nettavisen): – Det er armod hele veien. Dagligvarekjedene gir inntrykk av at ingen tjener penger, og at de taper nesten på alt de selger. Det synes vi er veldig spesielt.

Hjertesukket kommer fra fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet da Nettavisen møter han på dagligvarebransjens høsttreff i Tønsberg.

Den store «snakkisen» blant aktørene Nettavisen var i kontakt med under dagligvarekonferansen, er hvor store prisøkninger som kommer i tiden fremover.

– Dagligvarebransjen leker en pekelek

Kasland sier til Nettavisen at de har forståelse for at prisene øker på grunn av inflasjon og krig, men han blir oppgitt over at alle skylder på hverandre.

– Jeg vil kalle det en pekelek. Leverandørene peker på dagligvarebutikkene og dagligvarebutikken peker på leverandørene. Til slutt pulveriseres ansvaret, sier han.

Kasland understreker at det er et problem at heller ikke de får innsikt i tallene før regnskapstallene foreligger om ett år. Samtidig har Forbrukerrådet forståelse for at de ikke har tilgang til konkurransesensitiv informasjon.

Krevende situasjon

Matvarebaron Ole Robert Reitan tar imidlertid kritikken med knusende ro. Dagligvarekjedene kan ikke være for konkrete når de uttaler seg om pris- og kostnadsøkningene fordi det kan være i strid med konkurranseloven.

Nettavisens nylige pristester har avdekket at prisøkningene ute i butikkene er langt over 12 prosent (SSB) på ett år. En handlekurv på nesten 40 varer har blitt nesten 20 prosent dyrere hos blant annet Oda og Meny siden i fjor.

Prisøkningene har vært størst innen kjøtt, godteri og snacks. Strandaskinke har for eksempel økt med 60 prosent hos Oda på ett år. Selv om produktet var på tilbud i fjor, ses en formidabel økning.

– Generelt, hvor mye opp skal prisene? spør Nettavisen.

– Hele verden er inne i en veldig krevende situasjon. Alle innsatsfaktorer øker, kostnadene øker på absolutt alt som er med på skape en dagligvarepris. Det er vanskelig å si, vi jobber og samarbeider godt med våre leverandører for ikke å gjøre skaden verre enn nødvendig, svarer Reitan.

– Så er det sånn at i Rema 1000 gjør vi alt vi kan for å ha de laveste prisene. Vi har en økonomisk modell som vi har hatt i over 40 år, og den har vi fortsatt. Det er hundre prosent prisen på varen inn til oss som avgjør utsalgsprisen, fortsetter han.

God stund til

Reitan sier at de vet ingenting om hvordan det kommer til å bli fremover, annet enn at de aller, aller fleste tror det kommer til å være prisstigning en god stund til.

– Forbrukerrådet mener dere utnytter situasjonen, når kommer dere med dokumentasjon på at det ikke er det dere holder på med?

– Det er bare å se på de resultatene som dagligvareaktørene har. Enten det er oss eller andre så er det ingen som i hvert fall gjør det bedre enn de har gjort før. Vi har den samme modellen i dag som vi hadde i 1979.

– Den er akkurat likedan, det er «en ren kalkulator», så de prisene som vi får inn, avgjør de prisene som kommer ut i butikkene.

Gode resultater

– Så nå tjener dere ikke penger?

– Det sier jeg ikke. Vi har gode resultater og et lønnsomt selskap, med 3850 butikker i sju land, så vi er nødt til å ha lønnsomhet for å kunne ta vare på de arbeidsplassene vi tilbyr.

– Men er det produktgrupper dere i dag taper penger på?

– Akkurat det synes jeg Christian Lykke i Bunnpris gjorde en strålende jobb på Debatten på tirsdag med, så der har jeg ikke tenkt å fylle ut i det hele tatt, svarer Reitan, og ler godt.