Gå til sidens hovedinnhold

God Høyrepolitikk? – eller langsiktig bærekraft?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Birgitte Gulla Løken har (pussig nok?) et innlegg om «god Høyrepolitikk» dagen før arbeidernes internasjonale festdag.

Jeg er ikke spesielt venstreorientert, men kall meg gjerne radikal! – radikal betyr å gå til roten, å finne årsaken til forskjellige fenomener. Det er nødvendig for å møte utfordringer og løse problemer.

De største utfordringene både lokalt og globalt er menneskeskapte klimaendringer og ødeleggelse av naturgrunnlaget som vi mennesker (og alt annet liv) er helt avhengige av. I tillegg begynner økende ulikhet å bli et problem også i Norge og Larvik.

Vanetenkning er nok et større problem enn båstenkning i Larvik – vanetenkning er kostbart også! – på mange måter!

Ansvarlig økonomisk politikk – både på kort og lang sikt – er selvfølgelig nødvendig. En positiv virkning av koalisjonen mellom H, Ap og Sp er at vi slipper den evinnelige krangelen mellom dem om hvem som har skylda for lite økonomisk handlingsrom/høy gjeldsbyrde. Manglende vedlikehold/rehabilitering av kommunale bygninger som skoler med påfølgende skroting og nybygging er en vesentlig årsak til dette. Likeså at kommunen leier lokaler av andre i stedet for å utnytte de eiendommene vi har, men lar dem stå og forfalle. Dårlig miljøøkonomi er det også!

Men hva med den økologiske/miljømessige og sosiale langsiktige bærekraften? Når kortsiktig økonomisk vekst går på bekostning av å ta vare på klima og miljø, er ikke økonomisk vekst langsiktig bærekraftig heller! Høyere «verdiskaping» er neppe et gode for alle – ikke for alle dem vi håper skal komme etter oss – og ikke for de av oss som ikke får del i «verdiene»!

Hva er verdier og verdiskapning forresten? – bare økonomisk og materielle verdier?

Skattelettelser har i alle fall hittil i det alt vesentlige kommet de aller rikeste til gode. Begrunnelsen har vært den såkalte «sildre-effekt» – at det drypper på klokkeren når det regner på presten. Problemet er at svært mange økonomer har forsket på «trikle-down-effekten» nasjonalt og globalt – uten å finne den! Religiøs tro på en slik effekt strider altså mot all økonomisk vitenskap.

Penger er makt. Thomas Pikkety har forsket på makt og ideologi i mange samfunn bakover i historien. Økonomiske makteliter har i alle tider funnet opp en ideologisk begrunnelse for at det både er nødvendig og rettferdig (?) at de har makten og pengene.

I Norge er skattesystemet (i alle fall siden 2. verdenskrig) benyttet for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Det gikk rimelig bra fram til ca. 1980. Så kom Reagan, Thatcher, Willoch, Harlem Brundtland og Stoltenberg og sang «Nu går alt så meget bedre» i kor. Ja, for noen gikk det åpenbart mye bedre – for andre ble det «på stedet hvil» eller utforbakke. Nå ser det heldigvis ut til at Biden i USA forsøker å komme tilbake på det gode sporet verden var på ca. 1980. Kan vi greie det i Norge og Larvik også?

Skatter, avgifter og subsidier er klassiske virkemidler i økonomisk teori. De brukes for å nå mål politikerne setter seg. Uten vilje til å bruke nødvendige virkemidler er det bare ønsketenkning å sette seg høye mål – eller kanskje en måte å «lure» innbyggere/velgere på?- i verste fall også å lure seg selv? Trump brukte jo metoden mot pandemien – i ettertid sa han at han (selvfølgelig tidlig) hadde forstått hvor alvorlig pandemien var, men at han ikke ville skremme innbyggerne ved å fortelle sannheten. Metoden fungerte dårlig. Vil den fungere bedre på klima, naturmangfold og ulikhet?

Valget nærmer seg tydeligvis. Mer «brød & sirkus», økonomisk vekst og økende materielt overforbruk blir nok «valgflesk» også i år – og regninga sendes til alle dem vi håper skal komme etter oss – som vi håper og tror skal leve og trives i Larvik.

Kommentarer til denne saken