Til tross for en rekke avsløringer om hvordan grisene lider i griseindustrien, er det ingenting som tyder på at de vil få det bedre.

Skjulte opptak fra norske grisefjøs ledet til Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje for gris i 2021–2022. Den var varslet i god tid. Likevel ble det funnet ett eller flere brudd på regelverket i 56 prosent av de 582 tilfeldig valgte dyreholdene.

Nesten en av fire (24 prosent) brøt kravene til oppfølging av syke og skadde dyr. Totalt 758 griser i 142 besetninger hadde lidelser som halesår, bogsår/liggesår, og halthet, som ofte skyldes leddbetennelse, uten å få nødvendig hjelp.

Til tross for alle lovbruddene ble ingen dyrehold avviklet og ingen dyreeier ble politianmeldt. Ingen fikk pålegg om reduksjon av dyretallet. Reaksjonene på at flere hundre brøt minimumskravene for dyrevelferd var fem overtredelsesgebyr, tre tvangsmulkt og to aktivitetsforbud.

Grisene fortsetter å lide og systemet fortsetter å svikte dem. Det grunnleggende problemet er selve industrien – systemet som tillater at dyr holdes i trange betongbinger som fremmer dårlig helse, med et minimum av strø, som ofte utelates, og aldri får se dagslys. Et annet grunnleggende problem er Mattilsynet, som nedprioriterer dyrevelferd og i veldig liten grad benytter virkemidler som kunne redusert og forebygget dårlig dyrevelferd.

Nasjonale tilsynskampanjer for kalv og kylling viser at det ikke bare er grisene som lider. Sjokkavsløringene kommer nok den dagen melkeindustrien, eggindustrien og kyllingindustrien for alvor avsløres, og ikke minst slakterienes behandling av dyr. Svakt regelverk og mangelfull oppfølging fra Mattilsynet rammer dyr i alle næringer. Regelverket stiller bare minimumskrav, og tilsynet som skal ivareta dyrevelferden har for mange motstridende roller. Matsikkerhet er det viktigste for Mattilsynet, og det fører til at dyrene som levende individer blir nedprioritert.

Akkurat nå er det mange griser som er syke, skadde, skitne, redde og ikke har annet enn et sølete betonggulv å oppholde seg på. Så lenge systemet forblir uendret, med industrielt dyrehold og et tilsyn som er underlagt et næringsdepartement, er det lite håp for grisene og de andre dyrene. Det hver enkelt kan gjøre er å la være å kjøpe produktene av lidelsene. På den måten vil endringene tvinge seg fram.